Ace Frehley – 10 000 Volts

Musikk
Omslaget til Ace Frehleys album 10 000 Volts

Det er opplest og vedtatt at Ace Frehley var den kuleste i Kiss. Da jeg digget Kiss, helt ærlig uten å ha hørt noe særlig på dem, i de dagene man kjøpte Stjernepose bare for å få noen kort med bilder av Kiss-medlemmene, var det alltid jubel i heimen når man fikk bilder av Ace.

Han hadde den kuleste sminken, de kuleste kostymene og han var jo et romvesen for pokker! Det blir ikke kulere for en science fiction-geek, som så hele Cosmos på NRK i 1980 i en alder av 8. Når man i voksen alder ser gamle intervjuer på YouTube og innser at fyren var komplett sprø, på en artig måte, så blir det bare bekreftet at han var den kuleste fra Kiss.

Han forlot Kiss for andre gang på tidlig 2000-tall, etter det som var bandets første farvelturne. Siden da har det vært en ordkrig, litt av og på, mellom ham og Gene Simmons og Paul Stanley i Kiss. I oppladningen mot Kiss’ aller (påstått) siste konsert i New York i desember i fjor var alle fredspiper og hvite flagg begravet, og Stanley mente at Kiss ville bli Piss om Ace og originaltrommis Peter Criss ble med på scenen.

Det hele ga selvsagt masse fin reklame og sikkert økt billettsalg til de siste konsertene. Ace på sin side har fram mot utgivelsen av sitt nyeste soloalbum, 10 000 Volts uttalt at i motsetning til Stanley synger han uten vokal på teip, han har gjort narr av ideen til Kiss om å fortsette som avatarer og han har uttalt at 10 000 Volts kommer til å få Kiss til å se ut som de er imbesile.

Om det stemmer får folk mer lærde enn meg strides om, men det er i hvert fall helt sikkert at dette albumet er langt bedre enn det siste albumet Kiss ga ut (Monster). Det er absolutt ingenting overraskende med det. Du får akkurat det du forventer. Han spiller fortsatt rollen som the Space Man. Det er rett fram enkel gitarbasert rock. Og tekstene handler som alltid om damer, elektriske sjokk, damer, lær, damer, verdensrommet, damer, konspirasjoner, damer og… har jeg nevnt damer? I enkelte spor klarer han for variasjonens skyld å blande alle elementene sammen.

Les hele anmeldelsen på Musikknyheter.no!

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Gå til toppen