Isabell Engelsen skal bare bli vant med å høre alle Björk-sammenligningene som mest sannsynlig vil fylle omtaler av henne.
eg har allerede sett dette i de fleste artikler, og selv om jeg skjønner det grunnet måten hun til tider synger og uttaler engelsk på, så er det ikke helt rettferdig heller.
Jeg hører like mye spor av Röyksopp (Out of Flight), Bent (La Nuit Blanche), James Blake (Modern Apathy), Lykke Li, AURORA (Tiny Lullaby), Mylene Farmer (La Montagne) og Portishead (Your Gates). Spesielt det siste er et poeng: Det er som om 90-tallet er tilbake, samtidig som hun gjør det på sin egen måte.
Det er også en merkelig blanding mellom engelsk og fransk på albumet. Isabell sier selv i intervjuer at dette skjer bare spontant og automatisk, siden hun delvis har vokst opp i Frankrike og i Hordaland. Men det er ikke fransk fordi det skal høres mystisk eller episk ut. Det passer musikken perfekt.
