Ett steg fram musikalsk – to tilbake for likestillingen.
Chez Kane har hatt en eventyrlig utvikling siden Crazy Lixx-frontmann Danny Rexon oppdaget henne i en video på YouTube hvor hun tolket Vixens Edge Of A Broken Heart. Hun var akkurat den målbevisste, image-bevisste og kompromissløse hyllesten til 80-tallsrocken Rexon lette etter.
De slo hodene sine samme og Rexon sto for låtskriving, arrangement og produksjon, mens Kane leverte vokalen i et toneleie som bringer tankene til neonlys, pastell, sterke farger, videoer filmet i mørke med et fyrverkeri, damer på panseret og permanentkruset hår.
Debuten Chez Kane (2021) og oppfølgeren Powerzone (2022) la et solid fundament.
Med tredjealbumet Reckless har Kane for alvor kastet seg inn i låtskrivingen selv. I promoteringen omtaler hun seg som «unapologetically sexy», noe som tydelig speiles i både uttrykk, videoer og låttitler som Tongue Of Love og Strip Me Down. Og ærlig talt, er slike plateomslag og videoer hvor kamera konstant fokuserer på det kvinnene har mellom beina nødvendige i dag? Det er ikke alt med 80-tallet vi på død og liv må tilbake til.
