Og så var de to, men den tredje er fortsatt med og setter stort preg på et tungsinding men flott album.
Vokalist Dave Gahan og Martin Gore hadde begge skrevet låter og jobbet med Memento Mori i flere måneder da de fikk høre at tredjemann i Depeche Mode, Andy Fletcher var død. Dette var bare uker før de skulle møtes i studio for å sette sammen bandets 15. album. Så nå er de to, og begynner dermed å ligne på et legacy-band som knapt nok har originalmedlemmer igjen.
Men der andre band med lang historie enten ikke gidder å lage ny musikk, eller lager musikk ingen bryr seg om, later det ikke til at Depeche har noen som helst planer om å bli et legacy-band. Det er også tydelig at Fletchers død preger albumet fra start til slutt.
Forrige album var deres første siden Songs of Faith and Devotion fra 1993 som egentlig var noe poeng i å bry seg om i etterkant. Denne gangen er materialet er noe av det mørkeste de har gjort, samtidig som det er merkelig oppløftende.
Med James Ford og Marta Salogni som produsenter, og The Psychedelic Furs’ Richard Butler som medkomponist, har de kastet ut alle tegn til lettbent pop og enkel musikk. Jeg skal innrømme at jeg måtte jobbe litt for å komme inn i det, men etter en helg med lytting (vi fikk ikke tilsendt forhåndseksemplar for anmeldelse) er jeg overbevist.
Les hele anmeldelsen på Musikknyheter.no!
