Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne fange opp hele opplevelsen min av denne turen ved hjelp av kameraet mitt (Klikk på bildene i denne bloggpostingen for å se større utgaver av dem. Så kan du i hvert fall få en viss følelse.). Dette er som å være i en kombinasjon av alt det jeg har sett i filmer og tv-serier. Store åpne sletter, fjell idet fjerne, kaktuser, ørken, motorveier med opptil 8 felt i én retning, lange strekninger med kommersielle aktører som annonserer med store billboards og skilt som er så høye at fugler kræsjer i dem, trailer parks og små skitne bensinstasjoner med toaletter som lever av seg selv. Og plutselig kommer man over helt merkelige etablissementer man ikke er helt sikre på hva skal forestille. Jepp, jeg er i en Tarantino-film.
Mandag kveld tok vi løs fra motorveien I10. Planen var å sjekke ut et fort som skulle være et sted på den sideveien. I det vi rundet en sving, oppdaget vi at vi var på toppen av en bakke som gikk ned i en del som plutselig åpenbarte seg i det ellers totalt flate landskapet. Og solen var i ferd med å gå ned. Det var satt opp en rasteplass der, og vi stoppet og tok inn synet, og følte det som at vi virkelig var i Det Ville Vesten. Bare klikk på bildet over, så vil du se hva jeg mener. Jeg anbefaler alle på road trip om å ta slike sideveier av og til. Man opplever mye fint.
Etter denne fantastiske opplevelsen overnattet vi i midt ute i ingenmannsland i Texas på et motell. Bare det å sitte ved en laundromat for å vaske treningsklær og truser og sokker var kult. Jeg nyter hvert sekund av turen. Selv det å sitte timesvis i bil, noe som ville vært en lidelse på kjente veier og stier, er en opplevelse. I går så vi for eksempel haugevis av Donald Duck-kaktuser (du visste med en gang hva jeg mente, sant?).
USA er alt du har hørt. Både på godt og vondt, så klart. Nasjonalfølelsen står sterkt. Men i Texas har man enda større følelser for staten. Så om mange amerikanere kan kalles nasjonalistiske, må vel texanerne kunne kalles statistiske (ha, hvor tar jeg det fra!). Staten er enorm og er den neste største etter Alaska, noe mange texanere mener ikke teller da Alaska ikke henger sammen med resten av USA. Om man tok Texas og la over Europa, ville det meste av sentral-Europa bli dekket. Og de er stolte av det.
En positiv ting som kommer ut av denne stoltheten, og her snakker jeg ikke bare om Texas, er en voldsom vennlighet. Jada, høfligheten kan framstå som påtatt. Men den fungerer. Ting blir så utrolig mye hyggeligere av at folk sier goddag, god morgen, excuse me, sorry osv. Jeg mener det helt seriøst. Bare det at en særdeles opptatt butikkekspeditør roper «Hi, how are you?» når man kommer inn i butikken er supert. Han lurer egentlig ikke på hvordan du har det. Men han sier: «Hei, jeg har sett deg. Velkommen.» Dette er noe jeg virkelig liker.
Under denne overflaten ligger det dessuten svært ofte en vennlighet og nysgjerrighet som ikke er påtatt. Folk slår gjerne av en prat, og blir voldsomt nysgjerrige når vi snakker om Norge. Og de spør og graver. Dette går også andre veien. Og om man spør om hjelp eller lurer på andre ting, hjelper folk så godt de kan. Selv om de ikke nødvendigvis får noe igjen for det selv.
Som mange vet er jeg en lidenskapelig samler av t-skjorter. Spesielt liker jeg t-skjorter dekorert med logoer fra artister, tv-serier, tegneserier, filmer og andre franchiser jeg liker. Og i USA kommer gjerne folk bort til deg, peker på Bazinga-skjorten din, og sier: «I lov your shirt man, that is awesome!» (Jeg skynder meg i slike tilfeller å si at jeg kun likte Big Bang Theory fram til sesong 5, så klart). Også dette går andre veien.
Da vi stoppet ved et spiseetablissement for å få oss frokost, kom det to damer å satte seg ved et bord litt bortenfor oss. Den ene av dem hadde en t-skjorte hvor det stod Turbonegra. – Det der må da være en Turbojugend (fan av det norske bandet Turboneger). Og det stemte. Jeg gikk bort og spurte henne. Hun lyste opp og sa at ja, hun var kjempefan. Hadde jeg hørt om dem? Jeg fortalte da at vi var fra Norge og jeg viste henne også bilder jeg hadde tatt av Turboneger. Hun fortalte da at hun hadde spilt trommer sammen med dem på en klubb i Chicago, og at hun og flere andre hun hadde studert med der hadde laget en kvinnelig fanklubb av bandet, som de kalte Turbonegra (Turboneger kaller seg Turbonegro i utlandet). Hun ba meg hilse Happy-Tom (Thomas Seltzer).
Liten verden.
PS! Enda flere bilder i fotoalbumet mitt fra turen. Oppdateres fortløpende
Heldiggris! Nyt turen – kjenner meg igjen i alt, selv stasen med laundromaten (forøvrig et vann- og energimessig sluk av en annen verden…) Sedona er flott, Grand Canyon også. Kle godt på deg, ta med kaffekoppen ut, finn et uforstyrret sted ved the Rim og se på soloppgangen. Med de grandiose dimensjonene løper solen nesten over fjellene… Vil slå et slag for Monument Valley, og Arches nasjonalpark i Utah. Moab er bra by for opplevelsesferie (mountainbikingens hjem), men kanskje er det for sent på året? Las Vegas er vel på planen? I så fall, ta utflukt mot Death Valley. God tur, USA er alltid deilig å besøke!
Tusen takk for tipsene, Britt. Vi er i Sedona akkurat nå og har vært og tatt bilder av det berømte fjellet. Helt fantastisk. Lit usikker på hvor veien går videre i morgen, men Arches og Monument Valley er nevnt som muligheter. Vi får se 🙂