Far gikk fra jazz til pop og til jazz igjen mens datter gikk fra Highasakite til jazz.
Jeg vandret nesten en uke i Roma med Between Two Worlds på øret. Mens jeg gikk og så på historiske severdigheter og haugevis av kirker var gitarist Jon Eberson og datteren, keyboardist Marte Eberson, med meg, på øret. Sammen med Jo Berge Myhre på bass, Rune Arnesen på perkusjon og Axel Skalstad har de laget et album som for alltid minne meg om gamle, men vakre ruiner. Albumet fulgte meg også i den ti dagers lange influensaen jeg hadde etter hjemkomst fra Italia, men det fungerte helt utmerket som trøst for en feberhet hjerne.
Det er litt morsomt å sammenligne karrierene til Jon og Marte. Mens pappa begynte med eksperimentell jazzrock på 70-tallet og endte opp med regelrett pop-hits på 80-tallet gikk datteren fra kommersiell popmusikk på 10-tallet til eksperimentell jazzrock i proglandskap. Og hun tok pappaen sin med seg. For det er den type musikk du får på andrealbumet til Eberson-prosjektet.
Albumet starter stille og rolig med Dream Walking, som er i et landskap som ligger mellom Anna von Hausswolff og Terje Rypdal. Prosessert gitar og en herlig smakfull rytmeseksjon gir deg en forsiktig inngang til det musikalske landskapet plata ligger i.
Men så tar det virkelig av med Strange Highway. Hør for deg at Weather Report, ZZ-Top (70-tallsutgaven), ELP og Mezzophorte lagde en låt sammen. Da har du det som var Ebersons første smakebit fra albumet da det kom som digital single på forsommeren.
