Det blir skrevet så mye om konflikten mellom syklister og bilister, så her kommer en (bokstavelig talt) solskinnshistorie.
Etter en slitsom vår med mye sykdom, og elendig og kaldt vær, kom sykkelsesongen svært sent i gang i år. Første tur ble ikke før i dag, 12. juni. Det var sesonger hvor jeg var i gang allerede 1. april i Molde, men da hadde jeg ikke hatt to runder Covid: Først én i påsken, og deretter én runde til under to måneder senere. Så nå er det å bygge seg opp, både på sykling, løping, fjellturer og styrke.
Men jeg er i gang, og i dag fikk jeg altså sesongens første sykkeltur. Man skal jo starte rolig etter sykdom, så det ble ikke noen lang eller hard tur. Jeg syklet fra Fauske til Furnes i Valnesfjord og hjem igjen. Det blir ca 37 km, i nydelig sommervær, skiftende skydekke og i shorts!
Å sykle denne ruten er veldig fint, for man har gang- og sykkelsti ut av Fauske sentrum. Og etter at Riksvei 80 ble lagt i tunnel til Valnesfjord kan man nå sykle gammelveien, hvor det nesten ikke er trafikk. Men det er én strekning som er skummel.
Gang- og sykkelstien går ikke helt fram til der man kan sykle av til gammelveien. Dette betyr at du må sykle i veibanen på en av Norges mest trafikkerte, og ulykkesbelastede, riksveier. Ikke bare det, du må krysse riksveien for å komme til gammelveien. Og når du sykler tilbake til Fauske må du også krysse riksveien for å svinge inn på gang- og sykkelstien igjen der den begynner.
Men i dag gikk dette utrolig fint! Akkurat der du må svinge av til Valnesfjord er det et avkjøringsfelt, hvor både biler og andre kjøretøy kan vente på motgående trafikk. Dette ligger like etter en sving. På grunn av svingen hadde jeg fått en liten kø av biler bak meg, da de selvsagt ikke kjørte forbi meg i en sving.
Jeg snudde meg bakover, så at bilisten bak meg hadde en bra avstand. Da ga jeg signal med armen min ut at jeg skulle svinge av til venstre. Bilisten bak meg bremset litt mer ned, og jeg fikk da krysset veien og kom meg inn mot midtstripen, på vei mot feltet hvor man svinger av. Alle bilene kunne da passere meg på høyre side, og flere vinket til meg for å vise at de syntes at dette hadde jeg løst fint, slik at de kom seg av gårde.
Valnesfjord er vakkert, landlig, naturskjønt og stille. Det er en nydelig bygd, og man ser de snødekte fjellene mot Bodø. Etter å ha ankommet Furnes småbåthavn snudde jeg og syklet hjem igjen, men stoppet for å fotografere litt.
Vel ute på Riksvei 80 igjen kom jeg til et strekke hvor jeg snudde meg og så det var en del biler bak meg. Jeg svingte da inn på en busslomme og lot de kjøre forbi, for det er ikke mange lange rette strekk der.
Til slutt kom jeg der jeg må svinge av for å komme inn på gang- og sykkelstien igjen. Nå hadde jeg en ny kø biler bak meg, i tillegg til en haug med biler i motgående kjørefelt. Jeg ga tydelig svingetegn igjen, og la meg helt inntil midtstripen. Køen bak meg fikk nå kjørt forbi meg mens jeg ventet på at rekken med biler i motgående kjørefelt skulle ta slutt.
Og det er da det skjer: En Tesla i motgående kjørefelt bremser helt ned, og blinker med lysene for å fortelle meg at jeg kan bare svinge over. Jeg er Tesla-eier selv, og vet at vi ansees som verre enn både Audi- og BMW-eiere til sammen, men her raknet alle fordommer. Jeg vinket til takk, svingte over og syklet gang- og sykkelstien hjem igjen.
Fine dagen!
