En Sommerdag i Molde

Klokken er ni denne lørdagsmorgenen. Jeg har spist en liten frokost og står utenfor blokka på Skrenten på Kvam hvor jeg bor, ca 4 km vest for Molde sentrum. Det er 20 grader, og idet jeg setter meg på sykkelen regner jeg kjapt ut at jeg allerede har syklet flere turer i shorts i år enn jeg gjorde til sammen de tre foregående årene.

Jeg setter kursen videre vest ut mot Aukra og bestemmer meg for å ta gang- og sykkelstien, på tross av den livsfarlige undergangen ved Kringstad opp mot Djupdalen. Det er forhåpentligvis lite gående og syklende på denne tiden. Jeg får, som forventet, litt motvind, men etter oppvarmingen setter jeg inn innsatsen slik at jeg får en god fart.

Det er rett og slett herlig. Jeg sykler langs en vakker kystlinje, med fjell på innsiden av meg, og vakker natur med skog og blomster på alle sider av meg. Jeg kommer over i Fræna og tar turen rundt Jendemsfjellet, for der er det omtrent ingen biler som kjører. Og det er på den runden jeg kommer til bukten like utenfor Aureosen. Vannet er blikk stille, og båthusene speiler seg vakkert i overflaten. En båt med fiskere er på vei inn, og fotografen i meg vinner over syklisten, og jeg stopper. Dette må bare foreviges.

Mens jeg tar bildet sykler en annen syklist forbi i stor fart. Jeg skjønner ham for har man først gått inn sonen er det en fantastisk følelse det ikke er lett å bryte ut av. Samtidig synes jeg det er litt trist at han ikke stopper opp og nyter dette synet.

Jeg fullfører runden over Skaret, et fantastisk turområde uansett tid på året, med ruter for alle kondisjoner og aldre. Jeg tar også en svipptur om Nordbyen i Molde, hvor Moldemarkas venner og sykkelklubben sørger for at gående, syklende og skigående har løyper og sitte-, grill- og badeplasser.

Vel hjemme hiver jeg et brød i ovnen, og setter meg på verandaen og nyter den fantastiske utsikten jeg har over fjellene og sjøen. Jeg vekker avkommet og vi spiser nybakt brød mens vi planlegger dagen. Konklusjonen er at vi drar inn til sentrum og tar båten ut til Hjertøya.

Hjertøya er en paradisisk øy midt ute i Moldefjorden. Det tar under 10 minutter med en rask båt, og i mange år har det vært en fast båtrute ut til øya som har gått hele sommersesongen. I vår ble det proklamert at driften ikke var lønnsom fordi nesten ingen brukte den lenger. De som hadde ansvaret for ruten la den derfor ned.

Det ble ramaskrik. Lokalpatriotismen slo inn på høygir, og etter pengeinnsamling blant lokale bedrifter ble driften sikret også i år. Et nydelig eksempel på at folk ikke vet hva de har før de mister det. Men også et flott eksempel på at også såkalt ulønnsomme ting har stor verdi og er verdt å kjempe for.

På øya er det fiskerimuseum, men det viktigste er nok husmannsplassen og huset hvor Hjertøyas venner driver kiosk. I låven er det utstilling og på plassen foran har man fellesgrill og muligheter til å låne utstyr til krabbefisking og diverse andre ting. Folk soler seg, bader, spiller fotball, holder på i diverse lekeapparater eller går tur i turløypene. Øya er fire kilometer lang og løypen ut til spissen som i luftlinje er rett foran balkongen min er en fin spasertur.

Her er avkommet i action på stupebrettet som Hjertøyas venner satte opp for to år siden. Det var ikke så kaldt som han skal ha det til (og siden avisene gjør dette: Artikkelen fortsetter under videoen)

Vi bestemmer oss derimot for å legge oss på gresset overfor stupetårnet. Her spiser vi litt mens vi soler oss, leser og tar en blund. Vi svømmer, dykker og stuper, og av og til tar vi et blikk bak oss og ser på byen, og tenker på de som ikke er her. – Jeg håper de har vært her minst én tur i år, tenker jeg for meg selv. – Dette er fantastisk.

Vi tar siste båt tilbake og rekker en kjapp tur innom et par butikker som ikke stenger før kl. 18. Vi kjøper et spill, en kontroll og en t-skjorte på Game, og får med oss en plakat.

Etter en kjapp tur hjemom for å dusje av oss svette, sol og saltvann bærer det inn til sentrum igjen. Vi inntar middag på en restaurant og skeier litt ut med en Oreo milkshake. Det hele er vorspiel til vi går på Molde kino og ser Guardians of the Galaxy. Vi elsker filmen.

Etter filmen går ut ut til et sentrum opplyst av gatelys. I motsetning til Fauske og Andøya, hvor jeg var for inntil bare litt over én uke siden, har det blitt helt mørkt om kveldene nå. Men det er koselig det også, og siden jeg fikk tolv dager med lyse sommernetter da jeg var nordpå, er ikke savnet av dem så stort som det var før sommeren. Så da vi kommer hjem går jeg ut på verandaen, tenner stearinlys, tar meg en iskald brus og setter meg ned for å lese litt på nettbrettet mitt.

Avkommet stikker til noen venner. De er fjorten, så tid på døgnet har ikke noe å si for dem, og jeg sitter og nyter 22 grader fram til midnatt. Dessverre har restene av stormen Lena nådd oss, så jeg må gå inn etter en stund.

Men det gjør ikke noe. For dette har vært en fin dag. En perfekt romsdalsk sommerdag. Så heldig man er.