Facebook minnet meg i dag på at det er akkurat, på dagen, et år siden jeg flyttet tilbake til Fauske. Hvordan har det så vært å komme tilbake etter 27 år?
Det har vært merkelig enkelt. Jeg jobber, trener, gjør hobbyene mine og henger på nettet og poster bilder, blogger og skriver alt for lange statuspostinger. Omtrent som i Molde, altså.
Mange her på Fauske har spurt meg om jeg noensinne angrer. Men med unntak av da jeg så presumptiv voksne mennesker stå på bordene og synge med til Kaptein Sabeltann-musikken til Staysman sist helg, så har jeg ikke angret et sekund.
Jobben jeg har fått er kul, jeg har fått masse nye kolleger og jeg har lært mer om Arktis det siste året enn jeg har gjort så langt i livet. I tillegg har jeg fått to jobbtilbud fra andre plasser i tiden jeg har vært her. Men jeg skal forbli på Nordområdesenteret.
I tilleg kan jeg fortsatt fotografere konserter og intervjue artister. Jeg koder fortsatt Notes/Domino-løsninger på si for iSi. Jeg har endelig familien rett ved, noe som har vært utrolig fint. Jeg har oppdaget natur og områder i Salten som jeg ikke visste om da jeg vokste opp her (og noen har sagt at postingene mine på Facebook fra disse plassene har gjort at de også har oppdaget dem nå) og jeg har enda flere plasser jeg skal til.
Dessverre har Covid-19 gjort at det har blitt lite sosialt sammenlignet med det jeg hadde håpet på. Men her har jeg planer i gang som skal endre på det, dersom ikke smitten øker enda mer framover da. Og så må jeg bare bli frisk fra Crohnsen igjen, men medisinen jeg fikk på torsdag har gjort at jeg er mye bedre enn da jeg postet «å så synd det er i meg»-meldingen min tidligere denne uken.
Når det er sagt: Som jeg skrev etter Moldejazz, så var det veldig hyggelig å komme tilbake til Molde i sommer. Jeg fikk bekreftet at jeg gjorde det riktige ved å flytte, men samtidig vil Molde alltid ha en svært viktig plass i mitt liv, og jeg vil alltid komme tilbake dit på besøk. Og jeg har masse venner og bekjente, som gjorde det ekstra hyggelig å være der. For jeg traff jo så mange av dem i den uken jeg var der. Og ikke minst er jeg fortsatt veldig glad i Rauma og Åndalsnes. Har også litt lyst å dra på Jugendfest i november i Ålesund, da jeg også liker meg kjempegodt der.
Men viktigst av alt: Jeg er nært familie igjen. Det har betydd masse. Jeg er av den merkelige sorten som faktisk liker familien min, og det er kort vei til Andøya. Det blir mer turer dit når Covid-19-situasjonen blir bedre.
