Vi er halvveis i sommeren og det er på tide du får tips hos meg om fem låter som virkelig bringer fram følelsen av sommer, og kanskje noen gode sommerminner?
Kriteriet mitt med denne listen er at låtene må ha vært hit-er i løpet av sommeren (mai-august) i det året de var hits. De behøver ikke nødvendigvis å handle om sommer, selv om noen av dem gjør det. Men sommerminner, det vil du få! Og kanskje du vil få tips om noe du ikke hadde hørt før? Spilleliste nederst i postingen.
Pet Shop Boys – It’s a Sin
Denne geniale popduoen behøver vel ingen presentasjon for de av oss som har levd en stund. Dessverre misforstått som et 80-talls fenomen, selv om de hadde større hits på 90-tallet enn på 80-tallet, og de fortsatt gir ut plater og turnerer for et stort publikum.
Jeg velger likevel å gå til 80-tallet, for denne låten ble spilt på MTV, radioer, bilstereoer, Ti i Skuddet og overalt sommeren 1987. Det er blant duoens mestselgende låter og er alltid et høydepunkt når de har konserter. Teksten er som vanlig strålende, med masse lag, og låten sitter som en kule, til tross for at det ikke er noe syng-med-refreng. Av og til er pop kunst.
The Connells – ’74 – ’75
Dette er en single utgitt av det amerikanske bandet the Connells og er tatt fra det femte albumet de ga ut, Ring. Denne akustiske balladen ble utgitt som tredje single fra albumet i 1993, men ble ikke noen hit.
Av en eller annen grunn ble sangen en kjempehit over store deler av Europa i 1995, og var nummer 1 i Norge den sommeren. Det er en aldeles nydelig popsang av ypperste merke, av den type som var typisk på amerikansk radio på tidlig 90-tall. Legg merke til spesielt «aaahhh»-ingen i bakgrunnen på refrenget.
Låten kom ut rett før jeg avsluttet andreåret på Høgskolen i Molde, og jeg lobbyerte hardt for at vi burde ha den på spillelisten på lokalradioen jeg jobbet for, etter å ha hørt den på MTV.
Musikkvideoen er også nydelig, og i 2015 samlet de sammen alle de som var med i den originale videoen og lagde en ny utgave til trettiårsjubileet.
Bananarama – Cruel Summer
La oss bare innse det: 1980-tallet var tiåret for noen av de beste sommerlåtene. Det mange ikke vet er at før Bananarama rotet seg bort i Stock, Aitken og Waterman lagde de en rekke knallbra poplåter, med sin særegne trestemte vokallinjer.
Dette er en sang som ofte dukker opp på lister som «greatest summer songs of all time» og det er fortjent. Det er en glitrende låt hvor både refreng og vers sitter i hodet etterpå. Låten er laget i 1983, og høres slik ut.
Jentene i Bananarama festet så hardt at Jennifer Saunders baserte noe av livsstilen til Patsy og Eddie i den geniale serien Absolutely Fabulous på deres eskapader.
Da videoen til denne låten ble spilt inn på en glovarm dag New York var jentene slitne og leie da de gikk til lunsj. Under lunsjen ble de kjent med noen snille menn som lot dem få litt kokain. Og vips var jentene totalt giret da innspillingen satte i gang igjen. De hevder at man kan se i videoen hvilke scener som ble spilt inn før og etter lunsjen…
Len – Steal my Sunshine
Denne var aldri noe hit i Norge, men den var store ute i Europa og en mellomstor hit i USA. Det er en aldeles herlig hiphop-låt, men med synging i stedet for rapping, som bare oser solskinn.
Låten ble skrevet av bandet etter å ha vært på en tredagers rave. Da de kom tilbake til huset hvor de bodde satte DJ Brendan Canning (fra Broken Social Scene) i gang et DJ-sett, som man jo gjør etter et tredagers rave, og spilte More, More av Andrea True Connection. Marc Costanzo, som sammen med søsteren Sharon, var hovedkjernen i Len, samplet den sangen, satte den i en loop og over de neste dagene hadde de låten. Teksten handler om det som skjedde under og etter raven.
Videoen ble laget på Venice Beach i California og på Daytona Beach i Florida. Den kostet 100 000 dollar og det meste ble brukt på alkohol. Dessverre klarte ikke duoen å holde dette gående, så Len er nok i klubben for one hit wonders, noe som egentlig gjelder mange sommerhit-artister.
David Bowie – Let’s Dance
Bowie var enorm på 70-tallet, men han mener selv han strevde med å tilpasse seg i overgangen til 80-tallet. Året før denne geniale låten hadde han hatt en gigahit med Cat People, som var laget i samarbeid med synth-guruen Giorgio Moroder. Bowie var selv ikke fornøyd og ville gjøre noe helt annet på albumet han jobbet med i året etterpå.
Resultatet var at han slo seg sammen med Nile Rodgers, og vips hadde Bowie sitt mest kommersielt suksessrike album noensinne. Noe han i mange år etterpå følte som en møllestein rundt halsen.
Det skal ikke legges skjul på at albumet Let’s Dance var starten på en svært døll periode i Bowies karriere. Men han ga ut noen fantastiske enkeltlåter og singler i disse årene. Tittellåten fra albumet var en enorm hit overalt sommeren 1983, og jeg trenger bare å høre introen for å få sommerminner til å begynne å strømme. Gjerne etterfulgt av noen spastiske bevegelser som skal forestille dans, før jeg innser at folk stirrer. Bare hør på låten. Den er fantastisk! (Og videoen klarer på under fem minutter å oppsummere 80-tallet: Kald krig, forbrukersamfunn, hedonisme, rasisme og undertrykkelse).
Her er hele spillelisten på Spotify:
