Johnny Marr var en tilnærmet genistrek å booke til Parkenfestivalen 2026. Han kom til en by som har hatt 43 regndager siden 16. juni og varmet et forfrossent nordnorsk publikum.
Johnny Marr er en gitarhelt det burde finnes flere av. Han er en særdeles dyktig gitarist, og har en merittliste det står respekt av og som fører til at man ofte bruker den forslitte frasen «legende» om ham. Men i motsetning til de fleste andre gitarhelter er ikke en konsert med ham fylt av endeløse soloer og teknisk «se så flink jeg er»-fingeronani. Johnny spiller det musikken behøver, og ikke mer.
Han opptrådte på Parkenscena, den mindre scenen inne i skogen i parken, og er nest siste artist ute fredag kveld. Jeg var nysgjerrig av to grunner: Jeg har aldri sett Johnny Marr solo, og lurte derfor på hva vi ville få. Og jeg lurte sterkt på hvem som ville komme, andre enn menn 50+ som ville høre The Smiths-låter. Jeg fikk svaret på begge spørsmål, og til min store glede så jeg alt fra 18-åringer, som sang med(!), representanter fra alle kjønn og et publikum som hadde det storveis i en konsert som hadde en helt strålende oppbygging fra det litt dempede til storfest på slutten.
Den 62 år gamle veganske ikke-drikkende maratonløpende Marr så fordømt bra ut på scena (og ligner han ikke svært mye på en litt penere utgave Noel Gallagher?). Og i tillegg til flott gitarspill og de rette movsa, så beviste han at han kunne godt vært vokalisten i The Smiths, for han synger riktig så bra.
