Fint ordspill på Miles Davis’ Bitches Brew, til tross, dette er noe helt annet enn Miles Davis. Det er derimot akkurat det jeg forventet fra Ståle Storløkken, Ole Mofjell og Hedvig Mollestad Thomassen.
Ikke det at musikken er forutsigbar. Det får da være måte på grunnløse beskyldninger. Nei, da tenker jeg på at det å utvikle seg og servere noe så helstøpt som dette er akkurat det jeg forventet av denne talentfulle gjengen.
Jeg har fulgt trioen siden starten og på denne platen har de virkelig funnet formen tidligere enn de fleste prosjekter av denne typen. Der debutplata og de konsertene rundt den bar lovnader om energi og utforskertrang, fullfører oppfølgeren disse løftene.
Åpningssporet Bitches Blues gjør det raskt klart hva trioen er ute etter. Samspillet gjør at det ikke er snakk om tydelige solistroller, men et kollektivt uttrykk der gitar, keyboards og trommer hele tiden utfyller hverandre. Resultatet er energisk, spesielt når Mofjell halvveis uti kommer inn med en fengende og kontrollert rytme oppi all utforskingen.
One thought on “Hedvig Mollestad Weejuns – Bitches Blues”