Velkommen til Amazonas, og Jean-Michel Jarres kjøkken for frekvenser, lyder, samples og natur
Jepp, Jarre går tilbake til sine røtter innenfor musique concrete. Hans mentor Pierre Schaeffer lagde prinsippene for denne bevegelsen allerede på 40-tallet, og det går ut på å ta opp lyder fra den virkelige verden, og så prosessere dem kraftig og bruke dem som basis for komposisjon. Med de elektroniske instrumentenes inntog på slutten av 60-tallet ble dette enda lettere, og Jarre startet karrieren sin nettopp med å mikse lyder fra virkeligheten med egenkonstruerte lyder fra svært enkle synther.
Han har senere i sitt virke vendt tilbake til denne type musikk, og blandet det inn i sin egen versjon av synth-pop. Det beste eksempelet er nok Zoolook fra 1984, hvor stemmer, snakking og synging fra over 20 språk ble basisen for komposisjonene og instrumenteringen.
Et annet godt eksemple er den brilliante 47 minutter lange ambiente Waiting for Cousteau fra 1990, hvor dyrelyder og naturlyder blandet seg inn i Jarres egenkonstruerte lydbilder.
Det du finner på dette albumet er en slags miks av musique concrete, ambient, litt støy og chillout-electronica ala The Orb. Det er egentlig et lydbilde som ikke er uvanlig å høre på dagens jazzfestivaler, hvor musikerne står bøyd over miksebord og PC-er og skrur på knotter, ispedd litt spilling nå og da fra «ekte instrumenter».
Les resten av anmeldelsen på Musikknyheter.no
