Jeg ser mange poster frustrerte innlegg om at de er dritlei isolasjonslivet under Korona-krisen. La meg få komme med et omvendt hjertesukk, for det er stikk motsatt for meg. Jeg elsker det, og her forteller jeg hvorfor!
La meg først si at jeg er særdeles privilegert som har full jobb og kan jobbe hjemmefra (nesten samtlige frilansoppdrag her derimot blitt kansellert så jeg går en del ned i inntekt). Og jeg har full forståelse for at folk med små barn, ungdommer som er avhengige av venner, folk med sykdommer og folk som ikke kan dra på jobb er pisslei hele greia.
Men personlig har jeg det fantastisk for tiden. Jeg har nesten ingen personlig kontakt med folk, annet enn de 2-3 gangene i uken jeg er på butikken, møter noen når jeg er ute og løper eller avkommet husker på at han har en far og kommer på besøk i noen timer. Min kontakt med omverden er ellers kun på nett via Teams, Slack, irc, HCL Connections, e-post, Facebook og litt Instagram.
Jeg står opp om morgenen, tar meg en løpetur, evt en sykkeltur foran TV-en om været er dårlig. Etterpå jobber jeg usannsynlig mye mer effektivt enn de dagene jeg må pendle til sammen nesten 3 timer til og fra jobb. Og jeg forblir foran laptopen mye lenger enn jeg egentlig må. Og så avslutter jeg dagen med å trene styrke eller noe kondisjon på kvelden, før jeg legger meg.
Når jeg ikke jobber, skriver, tar et online-kurs eller gjør noe kreativt ser jeg en TV-serie eller film. Eventuelt leser jeg bøker og tegneserier. Jeg hører også på musikk stort sett hele dagen.
De som kjenner meg, vil kanskje bli litt overrasket. For jeg er jo egentlig en veldig sosial person som til tider tar mye plass. Og jeg må innrømme at jeg er blitt litt bekymret over denne introverte utgaven av meg selv.
På den annen side: Jeg har alltid trivdes i mitt eget selskap. Og siden dette med kjæresteforhold og libido for tiden er ting som ikke eksisterer i min hverdag, og jeg har null interesse av å ta opp noen av delene igjen, så er dette et helt strålende liv.
Det er selvsagt fullstendig egoistisk av meg å bli litt urolig over at det snart skal ta slutt, men inntil det faktisk tar slutt skal jeg nyte hvert sekund! Ingen skal ta meg i å syte over det, i hvert fall!
