– Jeg lever av å være totalt nostalgiker

Journalistikk Musikk
Espen Kraft står med en synth under armen, ved siden av en gammel Mercedes, på en nedlagt bensinstasjon

Espen Kraft fikk 88 000 YouTube-følgere med 80-tallsnostalgi. Nå gir han ut konsertvideo. Spilt inn i Halden! 

Åttitallet var lenge totalt utskjelt. En musikalsk ørken, med unntak av innenfor de smale sjangrene. Det var det vi sa på 90-tallet. I dag vet vi bedre. Det foregikk en revolusjon med gamle punkband som gikk over til å lage synthpop. Og på slutten av tiåret kom techno og house for fullt, og ikke minst hiphop, som skulle dominere 90-tallet.

Men kommersiell popmusikk fra 80-tallet var sett ned på. Men siden 2010 har det endret seg totalt Unge musikere omfavner totalt fokuset 80-tallets låtskrivere hadde på kommersielle melodier, og har gjort sitt ytterste for å gjenskape det selv.

Da er det kanskje ikke så rart at Espen Kraft for litt under ti år siden fant sitt kall: Han skulle lage åttitallsmusikk på åttitals-utstyr, og han skulle lage YouTube-videoer om dette. I dag lever han av det, og viser at dette er friskt og spennende for dagens publikum, og ikke minst for oss nostalgiskere er det herlig gjensyn med en tid av livet vi egentlig alltid likte. Selv om noen ikke turte å innrømme det høyt.

Ingen influenser

Espen Kraft har gitt ut to album med musikk og en hel rekke singler. Nå er han ute med konsertvideo, spilt inn i Halden, og vi tok en prat med ham om både den og hans drivkraft på å lage musikk fra et tiår fylt med neon, pastell, hårspray og synth. Og om butikktyveri!

– Det første jeg vil spørre om i dag Espen Kraft er: Hva skal vi introdusere deg som? Låtskriver? Produsent? Eller kanskje influenser?

– Influenser er ikke det litt belastende, egentlig? Nei, det er vel som hvis man treffer Phil Collins på gata og spør hva han driver med, så har han uttalt at han alltid sier at han er trommis. Så jeg vil absolutt kalle meg låtskriver, først og fremst. Det er det som er min person, og så har ting bare blitt litt annerledes enn det jeg egentlig hadde planlagt. Da tenker jeg på YouTube-kanalen min. Men låtskriver og produsent er det jeg føler meg som. Men folk har alltid sine egne oppfatninger om deg. Ofte anser du deg selv som noe helt annet enn de de oppfatter deg som.

– Så hvem er Espen Kraft da? Hvor kom han fra? Hvordan begynte han med musikk?

– Ja, det er mer interessant. Jeg kommer ikke fra noen musikerfamilie. Vi var glade i å høre på musikk, men ingen spilte noe selv. Da jeg var 11 år, ble foreldrene mine skilt og av en eller annen uforklarlig grunn ble det til at min mor, som var hun jeg bodde fast hos, kjøpte et sånt stueorgel. Disse var veldig populære på slutten av syttitallet og begynnelsen av åttitallet i Norge. Vårt var et Yamaha B-205 som plutselig sto i stua en dag. Det var ingen som spilte på det, men jeg gikk bort og trykte på det, og fant ut at dette var gøy. Og så viste det seg at jeg hadde faktisk talent for å spille på det orgelet. Det var slik det begynte.

Når begynner du da å tenke at «jøss det her skal jeg prøve å leve av»?

– Det er et stykke lenger fram i tid. Kortversjonen er at jeg følte at jeg hadde talent for å mekke til ting på det orgelet. Ikke bare begynte jeg å lage egne låter, jeg gikk på biblioteket og leste bøker om komposisjon, akkorder og melodier. I tillegg hørte jeg på radio og forsøkte å spille med til musikken. Jeg prøvde å finne ut av hvorfor den og den låten var hits og etter hvert bygde jeg opp en viss kompetanse både innenfor musikkteori og utøvelse. På skolen traff jeg likesinnede og på videregående dannet vi ulike band. Etter hvert fikk jeg jobber som lydmann på nærradio og begynte som lydtekniker på konserter. Så ble jeg spurt om å spille med folk, og det bare ballet mer og mer på seg. Etter endt militærtjeneste hadde jeg så mange tilbud om å gjøre forskjellige ting innenfor musikken, at jeg bare fortsatte. Det var først og fremst rundt i Halden-området, i nedre del av Østfold

Gjorde som A-ha

Siden han var så opptatt med dette fant Espen seg aldri noe fast jobb.

– Det ble til at jeg ble freelance-musiker, og så ble det til at jeg måtte ta strøjobber ved siden av, slik alle musikere i Norge har måttet gjøre opp gjennom årene. Det er ikke nok til å kunne leve av musikken, med mindre man er veldig kjent og høyt der oppe blant de store. Så da ble det til at man måtte ta strøjobber ala 14 dagers jobb på en skole og kanskje 15 dager som nattevakt. Og sånn holdt man det gående.

Les hele intervjuet på Musikknyheter.no!

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Gå til toppen