Valgkampen er i ferd med å gjøre sofavelger av meg, så jeg fant ut i dag at jeg skulle gå og forhåndsstemme. Grunnen til at jeg bestemte meg for å stemme er de siste måneders hendelser hvor journalister og personer blir forfulgt for å bruke ytringsfriheten sin. Dette av våre egne myndigheter i den den såkalt siviliserte og vestlige verden. Det har gjort et jeg har følt at det i år var det viktig å stemme.
Så kan man spørre seg hvorfor jeg valgte den saken, siden det har vært null fokus på den i valgkampen. Og det er nettopp derfor jeg fokuserte på den. Jeg synes den overskygger alt annet og at det er tragisk at folk, media og politikere ignorerer den. Dersom vi bare sitter i ro og ser på at rettigheter vi tar for gitt blir fjernet, i sikkerhetens navn, så vil vi om få år sitte i det vi før omtalte som diktaturstyrer hvor vi ikke tør skrive eller si feil ting. Og vi får et samfunn hvor media ikke kan rapportere om det de vil.
DLD
Hva har det med Norge å gjøre, spør du, kanskje. Jo, vi har bestemt å innføre Datalagringsdirektivet. «Men er ikke det til for å ta slemmingene», spør du? Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner. For det første fungerer ikke DLD. For det andre: Våre myndigheter, og andre lands myndigheter, har gang på gang vist at de ikke kan stoles på når det gjelder informasjonen de samler inn. Det har gått så langt at jeg ikke skriver kritiske ting om USA lenger på Twitter, fordi jeg her redd for å bli stoppet når jeg reiser dit i november.
Derfor vil jeg stemme i år. Men jeg vil ikke stemme på en eneste av de politikerne som er på denne listen. Dette er politikere, som enten med vitende vilje, eller av ren inkompetanse og lite kunnskap, har stemt at din elektroniske kommunikasjon skal kartlegges. I sikkerhetens navn.
Men vent litt. Av de partiene jeg vurderte å stemme på, så har de alle sagt at de vil samarbeide med politikerne på denne svartelisten, slik at de faktisk kan komme i regjering likevel! Så en stemme på et parti som var i mot DLD kan faktisk bety en stemme på et parti som stemte for. Hva gjør jeg da? Lar være å stemme?
Helt greit
For det er helt ok å ikke stemme. Jeg moraliserer ikke om du lar være. Mange sidestiller demokrati og valg. Det er helt feil. Et valg er bare et valg. Dersom du ikke liker, eller stoler på, noen av kandidatene som stiller til valg, så er det helt greit å la være å stemme.
Jeg registrerer at NRK og en del andre medier har kampanjer for å få unge til å stemme. Prisverdig, men dersom du virkelig ikke interesserer deg for politikk og ikke vet hva partiene og kandidatene står for, så skal du la være å stemme. Du gjør faktisk demokratiet en ikke-tjeneste dersom du bare går inn og stemmer på måfå.
Jeg klandrer deg ikke om du ikke interesserer deg. Vi lever i et demokrati, og i et demokrati kan en selv bestemme seg for hva en vil drite i.
Demokratisk
En del mener at dersom man ikke har stemt, så har man ikke lov til å klage. Det kan man snu på: Dersom du stemte på noen av partiene som kommer til makten, så har du ikke lov å klage dersom det viser seg at de fører en helt annen politikk du stemte for. «Hei, du stemte på dem, kom ikke og skyld på meg!» Så dersom DLD og overvåkingen utvides, kan jeg ikke gjemme meg bak at jeg ikke stemte på dem som vil innføre dette. Jeg gjorde det indirekte, ved å stemme på et parti som de sa at de ville samarbeide med.
Det er mange måter en kan engasjere seg i demokratiet på. Et valg er bare et valg. Det blir et nytt valg om fire år. Men dersom det er saker du brenner for finnes det mange organisasjoner og andre måter å delta i samfunnsdebatten på. Å tro at politikere har monopol på demokratiet er en løgn alt for mange vil ha oss til å tro på.
I flere land oppfordrer opposisjonen velgerne om å boikotte valg i hjemlandet. Dette kan skyldes mange faktorer, men det viser at det å la være å stemme er faktisk også en måte å delta i demokratiet på.
Dette er ikke en oppfordring til å la være å stemme. I demokratiets ånd vil jeg la det være opp til deg. Bare lov meg at du tenker deg godt om, uansett hva du velger. Godt demokrati!