Usminket, rått, sårt og artistens beste og mest varierte.
Det er et og et halvt år siden jeg satt og snakket med Luke Elliot backstage etter en ren solokonsert i Bodø og han sa at hans tredje langspiller var like rundt hjørnet. Men som det ofte er i musikkbransjen tok ting lenger tid enn beregnet.
Noe av årsaken har Luke vært veldig åpen om i et stort intervju i Magasinet i vår: Skilsmisse, familiebrudd, narkotika, fyll og tunge stunder i studio, hvor han ifølge seg selv har diktatoriske tendenser.
Akkurat det siste kan han godt bare fortsette med når resultatet blir så bra som på Let’em All Talk. Tittelsporet drar deg rett inn i Lukes mørke verden.Nothing seems to matter the more that I consider
I watch daytime TV with my dog in bedDet bare oser Madrugada av dette sporet, og Sivert Høyem gjestet jo på forrige album, i tillegg til at Luke har vært oppvarmer på Høyems soloturneer. Men i stedet for Høyems dype bassrungende stemme får vi Lukes skjelvlende og såre synging. Og når det hele bygger seg opp på slutten med koring og en aldeles nydelig melodi ser det ståpels!
What it is er mye mer lystig, og var et naturlig singlevalg, i hvert fall om man vil invitere til radiospilling. Det er den mest kommersielle låten, og er en aldeles nydelig kjærlighetsballade. Men samtidig bryter det litt med demonene som Elliot ellers skal ha ut av systemet sitt på dette albumet.
Les hele anmeldelsen på Musikknyheter.no!
