Burde progrock være så iørefallende og fengende som dette?
Prog burde være tjue minutter lange spor som bruker lang tid på å utvikle seg og skal være av den type at du må jobbe for å komme inn det, skal det ikke? Ikke om du spør norske Maraton, som nå er ute med sitt andre fullengder. Og heller ikke om du spør Steven Wilson, som uten tvil må ha vært inspirasjonskilde for vokalist Fredrik Bergersen Klemp, gitarist Simen Hundere Ruud, slagverker Frank Nordeng Røe, keyboardist Magnus Johansen og bassør Ruben Aksnes under arbeidet med andrealbumet sitt.
Nydelig vokal og uventet catchy hooks til tross, musikken tar deg med på en reise med uventede vendinger og er en slags miks av rock, pop, prog og post rock. Alle genre sømløst blandet til et helstøpt album.
Les hele anmeldelsen på Musikknyheter.no!
