Jeg får tilsendt 5-10 e-poster om dagen med forespørsler fra artister og management om jeg kan skrive om musikk de har gitt ut. Så jeg har nå bestemt meg for å velge ut det jeg liker best av det jeg rekker å høre på av det jeg får tilsendt og skrive litt om det. Mars og april gikk med til å arrangere en svær konferanse, så jeg er, nok en gang, litt forsinket, og tar to måneder i en smell.
Sleep Kicks – The Afterdrop
Man behøver ikke å finne opp kruttet for å gi ut et solid album som er en fryd å høre på. Norske Sleep Kicks serverer en blanding som gir meg assosiasjoner til tidlig Simple Minds og Echo & The Bunnymen. Dersom du krydrer dette med litt post-rock får du en viss følelse av lydbildet her.
Det er driv i musikken, herlig vokalharmonier, synth og trommemaskin blandet med fuzz og alt sånn Hogne liker. Når Superfamily kunne gjøre braksuksess med sin variasjon av denne type musikk på 00-tallet, så synes jeg Sleep Kicks kunne gjøre det nå med dette albumet.
Martin Hartgen – Nordkalotten Diaspora
Det er sjelden jeg får så totalt tenning på en, for meg, komplett ukjent artist som sender meg en «hei, kan du skrive om denne»-epost. Men her snakker vi om noe som burde bli en framtidig norsk ambient-klassiker.
Jeg er sikker på at Geir Jensen i Biosphere mange ganger har sittet og lurt på hvor alle de som ble inspirert av ham ble av. Nå behøver han ikke å vente. Liker du Biosphere vil du elske dette albumet.
Det er arktisk, det er kaldt, det er varmt, det er nordlys, det er hav, det er vidder det er… vakkert. Så usigelig vakkert. Du kan bare flyte med med varm synth, lydkulisser, samples og alt det som herr Hartgen klarer å skvise ut av Nordkalotten, som betegner området av Norge, Sverige, Finland og Vest-Russland som ligger nord for polarsirkelen.
Humle – Ta meg hjem igjen
Fredrikstad har sin egen Lars Lillo-Stenberg i form av Andreas Humlekjær. For deg som vil ha deLillos slik de var på 90-tallet er dette den perfekte EP-en for deg. Andreas er til og med veldig lik i syngemåte og med vokalharmoniene. Det kom mange grusomme deLillos-lignende band på 90-tallet, men om du først skal lage musikk som er i samme gate bør du heller høre på Humle. Det er også elementer her som gjør at det ikke blir total kopi. Etter de to første låtene er vi mer over i et litt annet poplandskap.
Det er er noe veldig sommer og sol over dette og det er solid pophåndverk med melodier og refreng som sitter. Liker!
LOW-RES – Därför
La meg sitere fra presseskrivet: «De 11 låtarna på ”Därför” drar dig in, en efter en, till ett parallellt universum, där musik från svunna epoker, som krautrock, tidig elektronisk pop/rock och psykedelia, lever i harmoni med perfekta melodier från idag.»
Jeg kan ikke beskrive dette albumet bedre enn det. Det hersker og anbefales av meg på det varmeste.
Anna Kajander – Hybelkanina
La oss avslutte denne runden med anbefalinger med å ta en single med fantastisk nydelig vokal, og et herlig refreng. Det er lag på lag med klang, lydbilde og nydelig stemning på denne singelen, som synges på lofotsk.
Det er en solid utvikling siden plata Mandag fra 2020, og dersom dette er forsmaken på neste album er det bare å glede seg.