I tillegg til at jeg får tilsendt mye musikk fra artister, management og plateselskap er jeg også nøye på å kjøpe plater. Her er det jeg kjøpte i juni.
Det er viktig å støtte opp om artister, og derfor kjøper jeg stort sett alltid fysiske utgivelser av plater jeg virkelig liker, har eid før på CD og vil ha igjen på vinyl eller som har kommet i nyutgaver og det er en artist jeg samler på. Jeg kjøper kun LP-er, det er helt unntaksvis at jeg kjøper CD.
Her er det jeg kjøpte inn i juni:
Det ble ikke mye handling denne måneden som tidligere, men sånn blir det av og til. Live-skiva med Mike Oldfield er en limited edition som man måtte forhåndsbestille. Jeg elsker live-uttrykket Mike hadde i perioden 1979 – 1982. Låtene ble omarrangert for live-spilling, og de gjør noen interessante krumspring med dem. Spesielt på Tubular Bells Part 2. Han var også i Norge på den turneen og skulle spille på den famøse Hamar-festivalen, men han fikk aldri spilt. Han fikk likevel fullt honorar, og skal ifølge legendene ha sittet i hotellets resepsjon og spilt piano for journalister og andre gjester.
Let’s Dance var min introduksjon til David Bowie da jeg var 10 år gammel, og den gjorde et så hardt inntrykk at jeg forble livslang fan. I dag hører jeg at albumet har noen skikkelig svake spor, men den har også tittelsporet (som jeg aldri klarer å slå av når det først har startet), China Girl, Modern Love og Cat People. Jeg har hatt denne på LP før, men den forsvant i mine DJ-dager.
Dynasty var også min introduksjon til Kiss, og da min barndomsvenn Egon Holstad spilte Alive og Alive II for meg var det gjort. Jeg var Kiss-fan. Men som så mange andre ramlet jeg av med The Elder, og ble vel ikke fan igjen før gjenforeningen i 1996. Og Kiss skrev noen skikkelig bra rockeklassikere, bare så synd ingen av dem er på Dynasty, men det er likevel noen solide poprock-låter her, som jeg fortsatt forsvarer.
The Clash oppdaget på Zikk Zakk på NRK på tidlig 80-tall, og som fotograf bare elsker jeg omslaget. Helt ærlig er ikke dette deres sterkeste LP, men det er nok her til at jeg kan nyte hele LP-en i ett drag.
De andre er plater som jeg har tenkt på å kjøpe lenge, og som jeg føler jeg burde ha i samlingen. Smerz var forøvrig på min topp 10-liste i fjor over beste plater.
