I tillegg til at jeg får tilsendt mye musikk fra artister, management og plateselskap er jeg også nøye på å kjøpe plater. Her er det jeg kjøpte i mars.
Det er viktig å støtte opp om artister, og derfor kjøper jeg stort sett alltid fysiske utgivelser av plater jeg virkelig liker, har eid før på CD og vil ha igjen på vinyl eller som har kommet i nyutgaver og det er en artist jeg samler på. Jeg kjøper kun LP-er, det er helt unntaksvis at jeg kjøper CD.
Her er det jeg kjøpte inn i mars:
Det er litt artig at den gamle Dylan-generasjonen av norske kritikere i dag kommer ut av treverket og innrømmer at The Monroes ikke var så verst. Er det en ting som har slått meg da jeg for en tid tilbake gjenoppdaget The Monroes er at dette er solid popmusikk. Face Another Day er deres beste plate, og det slår meg hvor mange fine låter det er på den. Ikke minst er avslutningslåten Heaven Can Wait helt fantastisk. Vinylen jeg kjøpte er fra 1985 og velspilt, men låtene kommer gjennom den tidvise sprakingen på ypperste vis.
Jeg har også kjøpt to Eurythmics plater fra deres imperie-fase, hvor de solgte i bøtter og spann, før det begynte å gå kommersielt nedover med Savage. Den er er bedre enn begge disse to platene. som kom ut etter at de hadde lagd sine beste låter. Men jeg ble overrasket over hvor godt jeg likevel likte dem, spesielt Be Yourself Tonight. It’s Alright (Baby’s Coming Back) er for eksempel et mesterverk av en låt.
Control har jeg aldri eid, noe som er litt rart. Janet Jackson ga i 1989 ut Rhythm Nation 1814, som er på listen min over mine favorittalbum over alle tider. Fy flate som den plata satte spor etter seg, og påvirket alle med sitt proto New Jack Swing-lydbilde. Selv broren forsøkte å kopiere det på Dangerous. Men det var Control som startet karrieren hennes for alvor, og låter som What Have You Done For Me Lately er dritstilige.
Jeg har endelig også fått The Prodigy Experience på vinyl. Jeg husker da Out of Space gikk på tung rotasjon på MTV i TV-stua i militæret. Jeg rådigget den, mens alle de andre medsoldatene mine hatet den intenst. Men jeg hadde rett!
Protection med Massive Attack har jeg bare hatt på CD før og det samme gjelder gjenforeningsplata Phoenix med Asia. Men nå får jeg dem på det beste formatet, vinyl. Da jeg kom over Rick Wakemans Journey to the Centre of the Earth for ikke så lenge siden på et bruktmarked måtte jeg bare kjøpe den. Det er så pompøst gjennomført at man må bare respektere det, inkludert det at han stjeler I Dovregubbens Hall av Ibsen.
Hekla Stålstrenga ble kjøpt på konserten deres som jeg var på i mars, og det samme gjelder EP-en til Marit Larsen. Og Robyn anmeldte jeg til gode ord.
