I dag ble det kjent at Florian Schneider nylig døde i en alder av 73. Han var en av to grunnleggere av et av verdens mest innflytelsesrike band noensinne, tyske Kraftwerk. Jeg går i dag gjennom hele diskografien og velger beste låt fra hver plate.
Pop oppstod i England og rock oppstod i USA. Men elektronisk musikk oppstod i Tyskland og Frankrike. Og i dag er 90% av all musikk du hører på laget elektronisk. Noe som på 70- og 80-tallet ble ansett som revolusjonerende og nyskapende, men som også var forhatt og sett ned på.
Likevel var det noe med Kraftwerk som gjorde at på tross av at de lagde 100% elektronisk musikk, robotmusikk som de selv likte å kalle det, ikke bare ble godtatt. De ble hyllet. Vel, man skal ikke overdrive. Melody Maker og NME hatet dem i begynnelsen, men NME tar jo som kjent alltid feil i absolutt alt de skriver. Når de oppdaget at David Bowie og Iggy Pop var blodfans av Kraftwerk på slutten av 70-tallet ble også pressen med på notene. Men det store hit-albumet Autobahn fra 1974 hadde Kraftwerk klart å få høyt opp på hitlistene helt på egen hånd.
Det var noe i Kraftwerks musikk som var både futuristisk og nostalgisk på en gang. De hyllet sykling, Trans Europe Express-toget i samme åndedrag som de lagde låter om overvåking, nettbanker og computer-dating, et par tiår før det idet hele tatt ble vanlig.
Kraftwerks beste periode var fra 1977 – 1981. De kunne ikke gjøre noe galt, og ut av England kom det på 80-tallet en bølge med synthpopband som alle digget Kraftwerk. I USA plukket tidlige techno-artister og hiphop-artister opp platene til Kraftwerk og samplet og remikset dem inn i sine egne låter. Og som superprodusenten Trevor Horn sa det: «Alt vi gjør elektronisk i studio i dag kommer fra Kraftwerk. Hvis Kraftwerk gjorde det, gjorde vi det.»
At bandet etter hvert isolerte seg totalt fra presse og andre artister (de takket blant annet nei til å jobbe med både David Bowie og Michael Jackson) og ikke en gang hadde ringeklokke på studiodøren gjorde bare legenden rundt dem større.
Bandet ble mindre og mindre aktivt utover 80-tallet og da 90-tallet meldte sin ankomst var de kanskje begynt å gå litt i glemmeboken. Men så ga de ut et album med digitale nyinnspillinger av gamle låter, og begynte å turnere heftig. Legenden overlevde.
I løpet av 90-, 00- og 10-tallet begynte artister som Madonna, Justin Timberlake, Chemical Brothers, Kanye West, Miley Cyrus, Dr. Dre, Daft Punk og Coldplay å sample og ta melodier fra Kraftwerk. Noe som betyr at bandet har vært innflytelsesrikt i hele fem tiår.
Her går jeg gjennom hele diskografien deres og velger ut beste komposisjon fra hvert album.
Kraftwerk (1970)
Første album kom ut allerede i 1970, og det er ikke mulig å få tak i lenger da grunnleggerne av Kraftwerk, Ralf Hütter og Florian Schneider, etter hvert mente at de tidlige albumene var helt utypisk det Kraftwerk skulle være.
Det er synd, for dette er virkelig herlig progrock, med masse elektroniske hjelpemidler og synth. Florian spiller både fløyte, fiolin og perkusjon, mens Ralf spiller orgel, gitar og blåseinstrumenter.
Musikken er det man i dag kaller Krautrock, og blant studiomusikerne som ble brukt på trommer finner vi Klaus Dinger, som var grunnleggeren av Neu! Produsent er ingen ringere enn Conny Plank, som har jobbet med Ultravox, Eurythmics, Brian Eno, Clannad og en rekke andre store artister. Han skulle egentlig produsere U2s Joshua Tree men taklet ikke sangstemmen til Bono…
Jeg har valgt åpningssporet, Ruckzuck, med absolutt herlig fløytespill av Florian, som beste låt. Dessverre kan jeg ikke legge denne inn på spillelisten på Spotify siden den ikke er tilgjengelig der. Men du kan høre hele debutalbumet, som åpner med Rukckzuck her.
Listeplassering: 30. plass på Topp 100 i Tyskland
Kraftwerk 2 (1972)
På andrealbumet var Florian og Ralf alene i studio sammen med Doldinger. «Ingen ville spille med oss, fordi vi lagde så mye rar og prosessert lyd,» var Ralf Hütters forklaring på det.
Albumet er en fortsettelse av debuten, men enda mer elektronisk, og åpningssporet Klingklang gir klare hint til hva som ville dukke opp på Autobahn noen år senere.
Selv om Kraftwerk ikke ville vedkjennes disse albumene senere i karrieren oppkalte de studioet som de bygget senere etter låten Klingklang. Dette er også albumets beste (og lengste spor med sine 17 minutter) og er herlig hypnotisk og bare deilig å lytte til. Så det er det jeg har valgt ut.
Siden albumet ikke finnes annet i ulovlig kopi på Youtube er det den jeg deler her.
Resten av albumet er veldig Musique Concrete og låten Strom har til og med fuzzgitar! Side 2 er ellers en fest for de som liker Pink Floyd rundt Ummagumma-perioden deres.
Listeplassering: 36. plass på Topp 100 i Tyskland
Ralf und Florian (1973)
Som tittelen sier var det nok en gang bare Ralf og Florian i studio, sammen med Conny Plank. Lydbildet er nå enda nærmere det Kraftwerk etter hvert skulle bli, men det er likevel store elementer av krautrock og prog her.
Det er allerede her du hører hvor langt forut for sin tid Kraftwerk var. Det elektroniske groovet på albumets beste spor, Kristallo, er noe David Gilmour og Roger Waters ville gitt minst en venstrehåndsfinger hver for å få til.
Albumets andreside, med Tanzmusik og Ananas Symphonie er også herlig. På en måte lettbent, som dansemusikk, men på den annen side ikke. Det er ordløs synging med vokal som er prosessert slik at den er lys og full av klang, og det heler krydres med klapping og lek med lyd som er absolutt strålende. Det hele glir over i et knallbra ambient landskap. Bandet blir bare bedre og bedre for hvert album.
Her kan du høre det på YouTube, og jeg sender deg rett til Kristallo, som er det beste sporet.
Listeplasseringer: 160. plass på Billboard 200
Autobahn
Gjennombruddet. Men vi er enda ikke helt der Kraftwerk skulle komme, for det er fortsatt mange elementer igjen av krautrock, prog og ambient, selv om lydbildet er mer enda mer elektronisk.
Under tv-opptredener for promoteringen av forrige album hadde de fått med seg Wolfgang Flür på perkusjon. Han ble tatt opp som fast medlem i Kraftwerk under arbeidet på denne platen.
Et av Kraftwerks mest berømte spor er tittelkuttet. Med sin Beach Boys-pastisj i vokalen «Wir fahren fahren auf der Autobahn» og enkle melodilinjer blir vi tatt med på en hel biltur. Låten fyller hele førstesiden av albumet og er 22 minutter lang. Da den ble mikset ned til fire minutter fikk Kraftwerk seg en Topp 40-single i både UK og USA.
Side 2 består av fire låter som er veldig i samme landskap som på de tre forrige platene, men mer minimalistisk. Du hører at Conny Plank er med også her.
Første single fra platen er albumets nest beste låt, Kometenmelodie 2 som du vil sverge på at du har hørt før, selv om du ikke har det, for så mange synthband fra 80-tallet stjal de samme ideene.
På Morgenspaziergang hører vi for siste gang Florian spille fløyte på en Kraftwerk-plate.
Jeg har selvsagt valgt ut tittelkuttet, og du finner det i spillelisten nederst i artikkelen her.
Listeplasseringer: 7. plass på Top 100 i Tyskland, 4. plass i England og 5. plass på Billboard 200 i USA.
Radioactivity (1975)
Etter suksessen med Autobahn turnerte Kraftwerk over store deler av USA og Europa. De tok da med seg en perkusjonist til, Karl Bartos. Han ble også offisielt medlem, så Kraftwerk var fra nå fire personer på scenen. Et image de fortsatt holder på den dag i dag.
Radioactivity er den første låten jeg noensinne hørte av Kraftwerk, på et program kalt «Musikk under stjernene» på NRK P2 i gamle dager på 80-tallet. Jeg ble totalt fascinert av kjente synth-melodien (som OMD stjal og spilte i dobbel hastighet på låten Electricity…) og var fra da av fan.
Kraftwerk gjorde det ikke lett for seg. Albumet er langt mindre tilgjengelig enn Autobahn, en fantastisk tittellåt til tross. Dette er også det aller første Kraftwerk-albumet som var fullstendig elektronisk. Det er hele 12 spor, og mange er korte trudelutter. Albumet er også veldig neddempet, til tross for en fantastisk fengende sak i form av Airwaves (tittelen på albumet er et orspill på radioaktivitet og aktivitet i radio…).
Det er også mange merkelige sprell her som nyhetsopplesing, pausesignal og annen tysk humor. All musikk er skrevet av Ralf og Florian, og det var også første album uten Conny Plank ved miksebordet. Helhetlig er det et album som er langt svakere enn det forrige, og et jeg sjelden hører på idag. Det solgte også langt svakere.
Jeg har valgt ut tittelmelodien til som beste låt, og lagt den inn i spillelisten under.
Listeplasseringer: 22. plass på Topp 100 i Tyskland og 140. plass på Billboard 200 i USA.
Trans Europe Express (1977)
Vi har nå kommet til Krafwerks gullalder. Det er ikke et svakt spor på dette albumet, som er en hyllest til Europa, og toget Trans Europe Express, som gikk over hele Europa fram til 1995.
Kraftwerk hadde nå en stabil besetning med Ralf Hütter, Florian Schneider, Karl Bartos og Wolfgang Flür. Kraftwerk perfeksjonerte på denne platen sin minimalistiske stil med lange drag av sequencer-basert musikk, hvor du kan formerlig se guttene sitte i studio og se maskinene spille, før de vrir på noen knotter og lar musikken endre seg litt.
Tekstene er også smått naivistiske, men samtidig underfundige. «Even the greatest stars, discover themselves in the looking glass.» En sosialkommentar så nært som man kan komme med denne gjengen.
Albumet er kåret til å være blant verdens mest innflytelsesrike album noensinne på en hel rekke lister. Ikke minst fordi Afrika Bambaataa samplet musikk fra flere låter på denne platen, og brukte det i sin klassiker Planet Rock.
Det er så mye bra på dette albumet. Platens beste spor er Showroom Dummies, med et skikkelig heftig synth-riff som du hører mange har forsøkt å kopiere. Tittelsporet med togrytme som bygger opp låten er også fantastisk, og måten det glir umerkelig over i Metal on Metal og til slutt Abzug på er strålende. Du blir tatt med på en hel togreise.
Om du noensinne lurer på hvor elektronisk musikk på 80-tallet hentet idene sine fra, så er det her og på neste album. Dette var forøvrig første Kraftwerk-album som kom i både engelskspråklig og tysk utgave, noe alle etterfølgende album også ville gjøre.
Jeg har lagt til Showroom Dummies i spillelisten under her.
PS! På dette tidspunktet var David Bowie verdens første fanboy av Kraftwerk, og han dro dem med seg inn i sine sirkler og på nattklubber og fester. Derfor navnedroppes både Bowie og Iggy Pop på tittelsporet. Bowie og Iggy spilte på denne tiden inn Berlin-albumene sine, og var svært inspirerte av Kraftwerk, Tangerine Dream og Neu!
Listeplasseringer: 32. plass på Topp 100 i Tyskland, 119. plass på Billboard 200 i USA og 49. plass i England.
The Man Machine (1978)
Dette er Kraftwerks mesterverk. Albumet er så langt forut for sin tid, så fengende, så godt laget og så mesterlig at det gjør til tider vondt!
Uansett hvem du er, når jeg spiller åpningssporet The Robots til noen som sier de aldri har hørt Kraftwerk, så sier de: «Jammen, den har jeg jo hørt masse!» Klar du har! Den er samplet i haugevis av låter og brukt i 99,9% av alle TV-reportasjer noensinne om roboter. Minst.
Den minimalistiske stilen og de heftige synth-riffene og rytmene er enda mer gjennomført her enn på forrige album. Og nå hadde Kraftwerk tatt robotikken totalt ut. På det originale coveret er det vanskelig å avgjøre hvilke av bildene som er av bandet og hvilke som er av dobbeltgjengerne deres, the showroom dummies.
Ettersom årene gikk ble det slik at bandet forlot scenen når The Robots ble spilt, og robotkopiene deres kom da inn og opptrådte i stedet.
Jeg hadde litt problemer med å velge beste låt, for det er så mye bra. I tillegg er låten The Model her. Denne låten ble nyutgitt i 1982, fire år etter albumet, og ble da nummer 1 på den britiske hitlisten. Albumet solgte også 100 000 eksemplarer i England det året siden singelen ble en hit. Opprinnelig hadde albumet solgt ganske dårlig i England. The Model er også en låt som haugevis av artister har laget cover av. Det samme gjelder Neonlights og tittelsporet.
Jeg landet til slutt med at jeg måtte velge Metropolis. Med sin sykt fengende sequencer-rytme og herlige melodi var det ingen vei utenom. Dette sporet er derfor i spillelisten under.
Karl Bartos var forøvrig med på å skrive samtlige av låtene på albumet, sammen med Ralf og Florian.
Listeplasseringer:12. plass på Topp 100 i Tyskland, 130. plass på Billboard 200 i USA og 9. plass i England, men ikke før i 1982.
Computer World (1981)
Etter heftig turnering på slutten av 70-tallet tok Kraftwerk seg god tid i studio da de lagde neste album. På toppen av det hele hadde Ralf og Florian begynte å bli sykkelfantaster, og de brukte store deler av tiden på lange sykkelturer, mens Karl Bartos og Wolfgang Flür satt i studio og forsøkte å gjøre det de kunne. Men ingenting ble gjort uten at Ralf og Florian hadde bestemt det. Så det begynte å bli en del frustrasjon i bandet.
Dette er det siste innflytelsesrike albumet Kraftwerk ga ut. Temaene dreier seg om overvåking, ensomhet i en teknologisk tilværelse og et varsel om et storebror-ser-deg-samfunn.
Albumet er ren synthpop, men Kraftwerk viser de andre store synthbandene fra den tiden hvem som er sjefene. Også dette albumet har blitt heftig samplet og mange av låtene er brukt av andre senere. Blant annet tok Coldplay melodilinjen fra Computer Love og brukte det i storhiten Talk.
Albumets mest nyskapende låt er Numbers som har en aldeles heftig rytme og er nesten hiphop-aktig i sin oppbygging.
Hele førstesiden henger sammen som en sammenhengende komposisjon og avsluttes med en repetisjon av alle låtene i Computer World 2.
Jeg var i tvil om hvilken låt jeg skulle velge som beste, for det er så mye bra her, men jeg var uoriginal og gikk for Computer Love. Du finner den i spillelisten under her.
Listeplasseringer: 7. plass på Topp 100 i Tyskland, 72. plass på Billboard 200 i USA og 15. plass i England.
Electric Cafe (1986)
Etter Computer World dro Kraftwerk ut på en stor verdensturné. Vel hjemme i Tyskland begynte en endeløs prosess på arbeidet med neste album. Bandet følte presset, siden Computer World hadde vært en gedigen suksess, både kommersielt, kunstnerisk og kritikermessig.
I tillegg hadde sykkelhobbyen til Ralf og Florian tatt fullstendig overhånd. Perkusjonist Wolfgang Flür beskriver i selvbiografien sin hvordan han kom i Kling Klang-studioet til stinkende sykkeklær som hang til tørk.
En singel ble utgitt i 1983 kalt Tour de France, og på coveret stod det at den var fra det kommende albumet Techno Pop. Men så havnet Ralf Hütter i en alvorlig sykkeulykke, og det var en stund uklart om han ville overleve.
På toppen av det hele begynte Kraftwerk arbeidet med å fullstendig digitalisere studioet sitt, noe som også tok lang tid. Bandet hadde alltid vært lite villig til å snakke med pressen, men nå var det ikke en gang mulig for plateselskapet å komme i kontakt med Kraftwerk. Det var ingen måte i ringe på i Klingklang, og Flür forteller i boken sin om hvordan en utsending fra plateselskapet satt utenfor og ventet til noen i bandet kom ut, og han kunne gripe tak i dem.
Langt om lenge kom endelig albumet ut som Electric Cafe i 1986. Det var tydelig at Kraftwerks dager som pionerer var talte. For første gang låt de daterte, og selv hardbarkede fans måtte innrømme at alle som var inspirert av Kraftwerk nå var foran heltene sine.
Når det er sagt er albumet slett ikke dårlig. Førstesiden er en sammenhengende suite av tre låter: Boing Boom Tschak med datagenererte stemmer (det var i hvert fall litt nyskapende), Tecno Pop med en herlig melodi og Musique Non Stop som senere ble en kjent jingle på MTV.
I 2009 kom alle albumene til Kraftwerk fra og med Autobahn ut i remastret utgave, med nye omslag. Den gamle utgaven av Electric Cafe ble da trukket fra markedet, og albumet kom ut i en ny utgave som heter Techno Pop. Hovedforskjellen er at låten The Telephone Call er delt opp i to remiksede låter: The Telephone Call og House Phone. Personlig liker jeg originalen best.
Wolfgang Flür er kreditert men er i realiteten ikke med på platen. Hans anstrengte forhold til sjefene Florian og Ralf var nå et faktum, og han forlot offisielt Kraftwerk like etter at albumet kom ut.
Jeg har valgt ut The Telephone Call som beste låt, som er mye bedre i sin fulle lengde, men det er herlig lek med telefonlyder her som jeg bare elsker.
Listeplasseringer: 23. plass på topp 100 i Tyskland, 158. plass på Billboard 200 i USA og 58. plass i England.
The Mix (1991)
Etter fem år stillhet, og en følelse av at bandet hadde begynt å forsvinne i glemmeboken, kom de plutselig ut med et remix-album. I realiteten er det digitale nyinnspillinger av sine mest kjente låter, fra og med Autobahn og fram til Electric Cafe.
Nå hadde også Karl Bartos takket for seg, så fra nå av var Kraftwerk Ralf og Florian igjen, og de to de til enhver tid måtte ha med seg på turne. For imaget med at det skulle stå fire på scenen, det måtte beholdes, må vite.
Mange mente at låtene mistet magien sin ved å bli spilt inn i digital drakt, mens andre mente det var strålende å få et samlealbum med det de fleste var enige om var Kraftwerks beste låter.
Personlig synes jeg The Mix fungerer til sitt bruk, men jeg er enig i at flere av låtene har mistet noe gjennom den digitale konverteringen. Likevel synes jeg at versjonen av Radioactivity her er bedre enn originalen. Den har fått en herlig rytme og driv som originalen mangler. Den er et høydepunkt live.
Den nye versjonen av The Robots fungerer også som bæsj i kramsnø, og jeg synes siste side med suiten fra Trans Europe Express er knall. Bandet la ut på en festivalturne etter albumet kom ut.
Jeg har valgt ut Radioactivity, så nå har du to utgaver av den på spillelisten.
Listeplasseringer: 7. plass på Topp 100 i Tyskland og 15. plass i England.
Tour de France Soundtracks (2003)
17 år etter forrige regulære studioalbum skulle Kraftwerk plutselig komme med en ny plate. Annet enn singelen Expo 2000 i 1999 hadde det vært helt stille. Det var stor oppstandelse i musikkpressen, for nå hadde bandets legende virkelig nådd nye høyder. Å gjøre seg totalt utilgjengelig for omverden fører gjerne til sånn. Bare spør Bowie. Nei, vent… det kan vi jo ikke.
Albumet hadde samme tittel som singelen som kom i 1983, og hovedtemaet fra denne er med på platen her. Albumet var også den offisielle musikken til sykkelrittet det året, et ritt både Ralf og Florian har syklet i, men ikke som regulære deltakere.
Albumet er selvsagt ikke nyskapende på noen som helst måte, men det kan man heller ikke kreve. Jeg var skuffet da det kom, men etter som årene har gått har jeg skjønt at det er faktisk et strålende album. Jeg elsker spesielt å ha det på ørene når jeg er ute og løper.
I de fem første låtene følger vi en syklist som suser gjennom etappene, og det er så en kan formerlig høre vinden suse forbi ørene.
Rytmene i låtene er bygget opp rundt sykkeltråkk, med ulik kadens på de ulike låtene, og Elektro Kardiogramm er bygget opp av den rytimske pusten til syklisten vi følger.
Albumet er litt for langt, og kunne vært kraftig barbert her og der. Men på låter som La Forme er man nesten på gammel låtskrivermagi når det kommer til melodien.
Beste spor er likevel nyinnspillingen av den originale singelen som albumet er kalt opp etter. Det avslutter platen, og er med i spillelisten under.
Listeplasseringer: 1. plass på Tyskland Topp 100 og 21. plass i England og 18. plass i Norge (første listeplassering i Norge).
Minimum Maximum (2005)
Etter Tour de France Soundtracks turnerte Kraftwerk heftig, og det er det de har fortsatt med fram til den dag i dag. Ny musikk har latt vente på seg.
En skulle tro at et live-album med Kraftwerk, med fire personer som står foran hver sin laptop hele konserten, ikke skulle fungere, men det gjør det!
Dette er et enda bedre samle/remix-album enn The Mix, og versjonene som framføres bygges rundt samme lest som på det samlealbumet. I tillegg får man mye fra Tour De France Soundtracks her.
Jeg har valgt ut ekstranummeret The Robots. Dette er en klassiker, og det er her robotene kommer på scenen for å opptre. En passende slutt på en spilleliste for Kraftwerk. Er du ikke enig?
Listeplasseringer: 26. plass på Topp 100 i Tyskland og 29. plass i England.
Etter 2005 har Kraftwerk til stadighet turnert, og er vel nå mer et retrofuturistisk nostalgiband, med et 3D-show som ser mer og mer datert ut for hver turné. Florian Schneider forlot i 2008 bandet han hadde vært med å grunnlegge, og de få gangene Ralf Hütter har uttalt seg til pressen har han uttalt at han har ikke hatt noe kontakt med Florian etter at han forlot Kraftwerk.
Og i dag kom altså nyheten om at Florian døde sist uke, og ble begravet i en stille og privat seremoni. Det private og mystiske imaget ble beholdt til siste slutt.
Hvil i fred, Mr. Robot. Og takk for all musikken!