Eklektisk musikksmak på lugarer, ikke politisk korrekt humor og en fantastisk mimretur om en reisemåte som tilhører barndommen min
Det er vanskelig for folk som ikke vokste opp mellom Bergen og Kirkenes og skjønne hva Hurtigruten (egentlig heter det Kystruten) betød. Selv helt fram til jeg var sent i tenårene (tidlig 90-tall) var det fortsatt en av de mest brukte reisemåtene i nord. Da Hurtigruten la ut på sin første reise i 1893, var målet å skape en raskere og tryggere forbindelse mellom byene og kystsamfunnene i Nord-Norge. Siden den gang har Hurtigruten blitt en viktig del av norsk historie og identitet. Under et besøk til Hurtigrutemuseet på Stokmarknes, plassen som regnes som Hurtigrutens fødeste, fikk jeg muligheten til å dykke ned i historien om hvordan «Riksvei nummer 1» vokste fram og formet livet langs kysten. Og ikke minst fikk jeg en mimretur tilbake til både barndom og oppvekst.
Museet forteller historien om Hurtigruten fra oppstarten i 1893 og fram til i dag gjennom utstillinger, gjenstander, film og interaktive opplevelser. Museets største attraksjon er det verneverdige skipet MS Finnmarken (1956), som er bygget inn i museumsbygningen og gir besøkende en unik mulighet til å oppleve hvordan livet om bord var på de klassiske hurtigruteskipene. Skipet ble tatt ut av drift i 1993, og lå lenge utenfor museet og rustet opp. Men nå er det sammen i samme stand som det var i tilbake i 1993, med ett unntak, som vi kommer tilbake til
Bli med meg på en bildereise gjennom MS Finnmarken her. Kanskje du også får opp barndomsminner, selv om du ikke reiste med Hurtigruten. Og kanskje du kan lære noe?
Utenfor skipet står det en del informasjonsskilt, men noe sier meg at dette skiltet er mer enn seks år gammelt, og ikke forutså framtiden så veldig bra…
Akterenden av MS Finnmarken. Den propellen er liten sammenlignet med dagens cruiseskip som går Kystruten. Vi ser postflagget oppe på enden av båten. Hurtigruten har fått dispensasjon til å beholde postflagget. Egentlig har man ikke lov å bruke det dersom man ikke frakter post, og det gjør ikke hurtigruten mer. Men de har fått lov å beholde det av tradisjonelle årsaker.
Dette er lugarene, slik jeg husker dem. En gang i 1976 reiste mamma og jeg fra Tromsø (hvor vi da bodde) til Andøya, og det var så elendig vær at vi spydde som griser på turen. Vi tok fly tilbake… Legg merke til den gamle vasken med to kraner: En for varmtvann og en for kaldtvann.
Jeg vet ikke om det har vært et drap her inne, med tanke på den flekken på veggen, men denne dusjen sender tankene til langt mindre koselige plasser og destinasjoner enn hurtigruten… Men bodde du på tredjeklasse var det fellesdusj for alle på det dekket. Sånn var det med den saken.
Lugarene i museumsbåten er pyntet med tidsriktige rekvisitter. Nordlandsbryggeriet hadde i min barndom Brus med sitronsmak. Jeg vet ikke om jeg noensinne drakk den, men jeg husker etiketten godt.
Øl-etiketter som er limt på en gammel hylle i en lugar. Mack-Øl og Tromsø er jo synonymer. Men det er et godt øl da!
De passasjerene som har denne lugaren har eklektisk musikksmak i hvert fall. De beste albumene til Tears for Fears og Mike Oldfield på kassett. Og sjekk den gode gamle termosen!
Ute på dekk på MS Finnmarken. Disse båtene var så store i min barndom…
En gammel klassisk Ford, i veldig god stand, står på dekk, foran styrhuset til MS Finnmarken. Slik fraktet man biler på de gamle hurtigrutene. I dag kjører du dem selv ombord på siden av båten, og får egen parkering.
Hvem husker ikke disse klistremerkene som kom i gamle Donald Duck & Co-blader? Og de ble alltid klistret på skeiva på pult og hyller hjemme på soverommene våre. Hvorfor?
Er det noen av dere som kan husket dette brettspillet? Var det basert på TV-programmet? Jeg kan ikke husket det. Men det er jo litt artig at en gammel klassisk hurtigrute har et brettspill som har et bilde av et gammelt Di3 NSB-lokomotiv som gikk på Nordlandsbanen og Raumabanen.
Vitsesidene i Vi Menn var ikke morsomme på 70-tallet heller…
De fleste som vokste opp i Norge på 60-, 70-, og 80-tallet, og bodde nært plasser med kollektivtransport, husker disse klassiske postsekkene. Jeg ble blank i øynene da jeg så dem. Disse husker jeg både fra hurtigruten og togene.
Gjett om jeg skvatt da jeg kom inn i dette rommet, og det jeg trodde var en dukke plutselig snudde seg mot meg. Jeg var ikke den første som hadde blitt skremt, fortalte mannen, som jobbet som frivillig på museet tre timer pr dag.
Du skjønner, hurtigrutene hadde egne postkontor ombord. Dette var fullverdige postkontor, så folk som bodde på anløpsstedene kunne komme ombord for både å sende post, og for å hente pakker og brev som skulle til dem. Så her satt det alltid to personer og sorterte og jobbet med post. Disse var ikke ansatt i hurtigruteselskapet som drev hurtigruten de var ombord i, de var ansatt i Posten. Dette foregikk fram til 1982, men da ble det slutt. Dette rommet ble da gjort om til treningsrom. Da skipet ble museum ble rommet bygget sammen til postkontor igjen, basert på bilder fra hvordan det så ut i søsterskip som gikk Kystruten.
Sjekk de nydelige koffertene som lå i bagasjerommet. Det befant seg rett innenfor landgangen.
Er ikke denne vakker? Min søster lå i en sånn en på 60-tallet.
Dette husker jeg, at salongen hadde egne sjakkbord man kunne underholde seg med under overfarten.
Sjekk salongen ombord! Trekantbordene, vegg-til-vegg-teppet og de røde plysjstolene og sofaene. Og lampettene. Og…. *sukke henført*
Messa hvor man spiste middag og frokost på hurtigruten. Her kan man også få servering i dag også, om man vil arrangere fest eller andre arrangementer ombord.
Ute på akterdekket på MS Finnmarken. Vi ser i bakgrunnen vinduene ut mot der hurtigruten legger til i dag. Postflagget er på plass.
MS Finnmarken tilhørte opprinnelig Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS), rederiet som ble grunnlagt av Richard With på Stokmarknes og som også startet Hurtigruten i 1893. Skipet ble levert til VDS i 1956 og seilte i Hurtigruten i nesten 40 år. Etter fusjonen mellom VDS og Ofotens Dampskibsselskab i 1987 ble skipet en del av OVDS (Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab). Men det så du vel på den blå stripen? Fargestripen på skorsteinen fortalte deg nemlig hvilket selskap de ulike hurtigruteskipene tilhørte.
Broen på MS Finnmarken så ikke så veldig komplisert eller imponerende ut. Her stod alltid losen og sørget for at skipet kom seg trygt gjennom farvannene.
Da jeg så dette skiltet måtte jeg humre litt, for jeg så for meg noen som hang i masten og holdt seg fast i radaren mens den gikk rundt og rundt.
Denne Bang & Olufsen-radioen stod i mange hjem på 70- og 80-tallet. Den hadde fine røde og grønne lys, husker jeg.
Telegrafistens rom ombord på MS Finnmarken. Det så mer komplisert og imponerende ut enn broen.
Kafeen ombord på MS Finnmarken. Her kan man også i dag kjøpe seg typisk kafémat, samt middag. Men jeg tror ikke de hadde den nymotens maten som du kan kjøpe i kafeen i dag.
Selvsagt selger de denne i butikken på museet. Jeg hadde den som barn, men husker ikke noe av den.
Om du kommer til Vesterålen, og det er jo noe jeg selvsagt anbefaller ALLE å gjøre, så stikk innom museet. Du får lære så mye om norsk sjøfartshistorie, hurtigruten, krigen og hvordan trafikk, sikkerhet og folkelivet langs Norges kyst har utviklet seg.
