Jeg får tilsendt 5-10 e-poster om dagen med forespørsler fra artister og management om jeg kan skrive om musikk de har gitt ut. Så jeg har nå bestemt meg for å velge ut det jeg liker best av det jeg rekker å høre på av det jeg får tilsendt og skrive litt om det. Vi har nå kommet til oktober!
Jeg begynte dette eksperimentet i september, og håper jeg skal klare å holde koken framover.
Mandarinsaft – Puteslott
Mandarinsaft har drevet med musikk for barn siden 2011, da bandet ga ut sin første plate. Siden den gang har de spilt over tusen konserter på festivaler, kulturhus, skoler, bibliotek og i barnehager. Bandet består av Even Jenssen, Bendik Ulla, Johannes Kuvås og Anders Brønstad. På den nye plata er det i tillegg musikalske bidrag fra Daniel Herskedal og Anders Boska med flere.
Men: Som barnealbum flest er dette vel verdt å høre på for oss voksne også. Det er fin pop i deLillos-gaten med underfundige og artige tekster, som voksne og barn kan kjenne seg igjen i. Og jeg skal innrømme at jeg lo godt av telefonsamtalen med papegøyen i bakgrunnen.
Flott album men litt vel mange rolige kutt, selv om siste sporet Skogsfolk er aldeles nydelig light-jazz-pop.
Erling Ramskjell – Overaltover
Erling Riibe Ramskjell er opprinnelig nabokommunen min, Saltdal, men han bor nå i Hamarøy. Han har vært med på mye, både som produsent, låtskriver og musiker, og sist måned kom albumet Overaltover.
Utgangspunktet er duetter, og han har jobbet med Tromsø-rapperen Klish, Stefan Sundstrøm fra Sverige, Line Saus, Eva Trones og både søster, mamma og pappa. Dette har medført et svært variert album. Vi går fra ren Americana på åpningen til Americana blandet med hiphop på All tid e merkelig. Faen, sistnevnte burde bli en kjempehit! Det er et visst sound over hele albumet, slik at det ikke høres ut som en samler som spriker i alle retninger, men det er likevel markant variasjon mellom låtene. Dette er litt Håkan Hellström, litt Erlend Ropstad, litt Tom Waits og masse masse fine melodier. Anbefales!
Gunn Kvaale – Oh Love, You’re Scaring Me
Gunn Kvaale, vant Luttprisen Årets Nykommer, ble listet nasjonalt på NRK P1 med singelen Like I’m Made of Stone i hele 17 uker på rad. Og helt mot slutten av oktober kom hun med en EP med 4 låter (det er akkurat det antallet en EP skal ha!).
Singelen Gut Feelings er en pen poplåt med et fint refreng og nydelig arrangement med englekoring i bakgrunnen. Men jeg synes Better off Knowing, andresporet, er sterkere. Det er en ganske straight ballade, men det skjer nok fiksfakserier i den til at jeg synes den hever seg litt over åpningssporet. Høydepunktet er derimot Subway Spaceships. Kul tittel og denne er det litt fart i.
Alt i alt rett fram popmusikk, verken mer eller mindre. Og av og til er det greit.
John Derek Bishop & Inge Weatherhead Breistein – Ro
I 2020 spilte duoen Inge Weatherhead Breistein
(saksofon) og John Derek Bishop (live-sampling) fem
konserter i fem kirker i Rogaland. Målet var å utforske
kirkenes unike akustikk, spille på og integrere disse
varierte romklangene i musikken deres, samt å spille i
kirkerom som har mye historie og tyngde. Albumet <strong>Ro</strong> er ti utdrag hentet fra disse konsertene.
Og her snakker vi om til tider ren nytelse. Måten lyden, stemningen, samplingen og spillingen er fanget på er helt topp. Spesielt tittelsporet er så jeg skulle ønske jeg hadde vært til stede i kirken det ble spilt inn i. Måten Bishop sampler og looper saksfonspillingen på, slik at Breistein kan fortsette på noe annet er helt strålende.
På Trekk blir det herlig elektronisk lydteppe mens saksofonen lager utenomjordiske lyder på toppen, med masse klang. For en som meg som er både fan av elektronika, jazz og improvisasjonsmusikk var dette høst-albumet jeg ikke visste jeg trengte!
