Houston, du har et problem! Neida, vi har vært så snille så. Vi ankom lørdag ettermiddag, lokal tid, og etter en reise på 24 timer gjorde vi ikke så mye mer enn gå på et spisested like bortenfor hotellet for å få oss litt Samuel Adams (øl) og mat. Vi var i seng like etter kl. 21 på kvelden og siden Asle sovnet før meg var det bare å ta på seg mine «noise cancelling» Bose øretelefoner og deretter sette på et program på Spotify med flere timers rolig musikk…
Morgenen etter ble det litt forvirring. Da jeg stod opp fant jeg ut hvor hotellets treningsrom var og tok meg en timesøkt for å få reisen ut av kroppen. Jeg trodde at klokken var seks, for det var det hotellets klokker fortalte meg, men mobilen min viste at klokken bare var fem. Og da en av hotellets ansatte kom forbi treningsrommet, sa han: «Boy, you’re up early!» Det viste seg at Houston hadde gått over til vintertid samme natt, kl. 02, og stilt klokken en time tilbake. Dette hadde mobilen min fått med seg, men tydeligvis ikke hotellets klokker.
Det gikk nå opp for oss at vi hadde enda mer av dagen foran oss enn vi trodde, så halv åtte var vi ute og kjørte mot downtown Houston. Jeg har alltid hatt lyst til å se the skyline of Houston (se forrige bloggposting om hvorfor) så vi hadde med oss kameraer, vidvinkelobjektiv og godt mot. Downtown , eller sentrum som vi kaller det på norsk, er ikke som sentrum vi kjenner det i en typisk by i Norge. Det er ikke masse handlegater, butikker, utesteder og lignende. Det er stort sett store skyskrapere og forretningsbygg. Ifølge lokalbefolkningen er det stille i helgene og etter arbeidstid (som jo er sent her borte). Eneste unntaket er teaterdistriktet i downtown, og noen områder hvor det ofte foregår konserter og kulturarrangementer. Houston har et svært rikt kulturliv.
Men Houston har også en litt eldre bydel i sentrum, med sjarmerende, om enn til tider slitte, murhus med gammel arkitektur. Litt utenfor downtown finner du også gamlebyen, med en rekke sjarmerende områder. Det er likevel ikke langt unna plasser hvor man ikke vil være på kveldstid, ifølge en av nordmennene vi har snakket med her.
Ellers oppholder folk seg i andre områder. Kommer du til Houston vil du se skyskraperområder som er spredt rundomkring. Det tar gjerne tjue minutter og inntil en halvtime å fare mellom de ulike områdene, og innenfor hvert område har man det meste man trenger av butikker, kjøpesentra, matplasser og underholdning.
Etter å ha besett sentrum dor vi ut til Katy like utenfor Houston. Her traff vi Christian Nilsen og Christian Nerland, begge fra Molde. De jobber for to ulike firmaer, som har hovedkontor i Molde, og det dreier seg selvsagt om oljebransjen. Houston er verdens oljehovedstad, og dersom man vil ha innpass i de internasjonale markedene, er det her man må være. Jeg intervjuet dem for Romsdals Budstikke, og reportasjen kommer på trykk i slutten av november. Følg med, dere!
Etter at vi var ferdige ville jeg selvsagt ha et bilde av Christian Nilsen, med skyskraperne i downtown i bakgrunnen. Og han stilte villig opp og kjørte oss til et flott sted hvor jeg fikk tatt bildene. Han viste oss også et flott friluftsområde, hvor folk i Houston drar for å løpe, trene og spille en rekke ulike former for sport som krever bane. Det myldret av folk som var ute og trente, gikk tur og luftet hunder. Så da har man også muligheten til å oppleve følelsen av litt natur her i byen, om enn totalt uten fjell som man har blitt vant til etter tjue år i Romsdal. Begge christianene sa også at fjell var hovedgrunnen til at de savnet Molde.
Siden vi skal dra videre i dag fant vi i går kveld ut at vi kunne ikke forlate Texas uten å kjøpt en saftig texas-biff. Og det fikk vi til gangs. En biff på litt under 700 gram, som omtrent smeltet på tungen, gjorde at jeg bestemte meg for å starte dagen i dag med litt over en time til i treningsrommet…
Da setter vi oss i bilen og kjører mot Arizona. Jeg skal treffe en moldejente der. For intervju. Følg med, følg med!
PS! Trykk på bildene for å få se dem i STOR versjon! Du kan også se hele fotoalbumet her!