Så var man blitt 54

Personlig
Selvportrett av Hogne Bø Pettersen, langhåret og med skjeggstubber i naturlig lys i en stue.

Ikke bare er det på dagen 54 år siden Norge sa nei til å bli med EF (heter EU i dag). I tillegg kom jeg til verden på E.C Dahls stiftelse i Trondheim på denne datoen.

Vi ble ikke så lenge i Trondheim. Jeg var litt over to år da vi flyttet til Tromsø, og mine første barndomsminner er fra Hans Nielsens Vei 17 i Tromsdalen. Artig nok går jeg forbi det huset hver gang jeg går fra Tromsø sentrum, over brua og til Tomasjord hvor kontoret til hovedarbeidsgiver ligger. Og i 1978 flyttet vi til Fauske, som jeg forlot i 1993 og kom tilbake til i 2020, etter 27 år i Molde.

Jeg tar hvert år en elfie (selvportrett) av meg selv på bursdagen, og jeg har ikke klippet meg siden fjorårets elfie, så det er slik som dette jeg ser ut nå. Som vanlig er det ingen glatting, ingen fjerning av skavanker, rynker eller eller grått hår og også i år er det naturlig lys. Det pleide å være vanskelig å se hvor gammel jeg var. De fleste tippet minst ti år yngre, og jeg er ikke mindre forfengelig enn at jeg syntes det var jævla kult. Men jeg ser jo at den tiden nå er over, og vet du: Det er jeg helt ok med. Det er sånn jeg ser ut. Enhver dag over jorda er en god dag, er det ikke det de sier?

En fin fyr jeg kjenner på Bluesky skrev i dag at Norge var full av bortskjemte mennesker. Og vi er nok bortskjemte, vi er det. Samtidig ser jeg hver eneste dag fantastiske eksempler på fine folk, som er og ønsker å være snille. Og det er slike stunder jeg forsøker å huske på når verden har blitt totalt tullete. Og så forsøker jeg å huske på musikk, kunst, skriving, turer i naturen, å trene, skrive, skape ting, Lego og ikke minst forsøker jeg mest mulig å nyte ting som det som skjedde i går:

Mine foreldre feiret i går diamantbryllup (60-årsdag) og vi samlet dem, min søster, min svigerbror, min niese med samboer og to barn og nevøen min med samboer. Det var en koselig kveld, og det var nettopp derfor jeg flyttet hjem, å kunne være med på slike ting, med familien.

Den eneste vi manglet var mitt avkom, som studerer til lege i Kristiansand. Han gjør meg til stadig stolt, og denne uken dukket han jaggu opp på NRK Sørlandet, hvor han demonstrerte livredding og medisinstudiet for ungdomsskoleelever. Foredrag holdt han også. Det er nok litt av faren i ham, men det akademiske har han etter sin mor (vi gikk fra hverandre i 2005).

Så jeg er personlig utrolig heldig, og har det bra. Til tross for dette har jeg denne høsten følt at jeg ikke klarer å levere slik jeg har pleid. Jeg har liksom ikke klart å samle meg om prosjektene og oppgavene jeg har, og er litt på etterskudd med en del ting. Men en venninne av meg sa at det handlet kanskje mer om press jeg legger på meg selv. Uansett, det har jeg skjerpet meg veldig på de to siste ukene.

Jeg er også i en såpass gunstig økonomisk situasjon at jeg har kunne gjøre en del investeringer i leiligheten min, og er så heldig at jeg har en søster og en niese som er suverene som interiørarkitekter. Det begynner å bli riktig så bra her, og det ville det ikke blitt uten dem.

Så gratulerer med dagen til meg, og til alle som har bursdag i dag. Jeg gjør så godt jeg kan med det meste jeg holder på med, men viktigst av alt: Jeg forsøker å være så snill som mulig. Og jeg håper jeg lykkes med det.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Gå til toppen