September-musikk

Musikk Uncategorized
Albumomslag til Nimue av Lydmor

Albumomslag til Nimue av Lydmor

Jeg får tilsendt 5-10 e-poster om dagen med forespørsler fra artister og management om jeg kan skrive om musikk de har gitt ut. Så jeg har nå bestemt meg for å velge ut det jeg liker best av det jeg rekker å høre på av det jeg får tilsendt og skrive litt om det. Hvem er de første ut? 

Anna Soleil – It’s You
Omslag til singelen It's You av Anna Soleil
Anna Soleil (Anna Solnørdal) er en 25 år gammel artist, produsent og låtkskriver fra Asker. Hun kaller musikken sin art-pop og hun ga ut denne nydelige låten for et par uker siden.

Jeg har faktisk sjekket ut EP-en hennes The Tide da den kom ut i 2019 og den burde jeg egentlig ha skrevet om før. Den var en slags blanding av Bertine Zetlitz og synth-pop ala som hørtes ut som barnet til Depeche Mode og tidlig Human League, alt krydret med en helt fantastisk stemme.

På denne nye låten går hun litt andre veier og er i et mer neddempet landskap. Jeg vet at det å sammenligne kvinnelige artister er noe som enkelte ikke liker, men om ikke Anna har hørt på Kate Bush så skal jeg bytte ut neste Pepsi Max med Cola Zero med lime! Bare hør på sekvensen fra 01:28 og fram til 01:40. Slapp av, hun har ikke plagiert, men det er like vakkert og i samme stil som Bush ville laget en slik nydelig låt, og det er noe med syngingen også.

For jeg liker spesielle stemmer, og Anna synger infernalsk nydelig, og måten låten går fra piano og elektronisk perkusjon til å ende opp i et strykerensemble er helt strålende.

 

Haakon Ellingsen – Cloudberry Tales
Omslaget for Cloudberry Tales av aakon Ellingsen Haakon Ellingsen er en veteran i Norge, og har gitt ut musikk både som soloartist og i ulike band, hvor The Last James nok er det mest kjente.

Ellingsen selv spiller en rekke strengeinstrumenter og har med seg Lars Lundevall på el-gitar og Kyrre Fritzner som produsent. Det er altså ikke amatørnivå, heller ikke når man ser at Jørn Christensen fra Mercury Motors er med.

Dette er veldig pent. Tankene mine går til Beatles, deLillos og Neil Young og ldet igger i en slags blanding av 60-tallspop, ispedd litt country. Altså i et landskap som er veldig lett å like. Spesielt er tittelkuttet en perle

Ankepunktene jeg har er at platen er litt for lang, så den kan bli litt ensformig i lengden, og jeg synes Haakon skulle synge på norsk, for hans nårwegian acsent er til tider distraherende.

 

Stensland – Dark Valley Blues
Albumomslaget til Dark Valley Blues av StenslandDette er jo nesten lokalmusikk, det er bare én kommune mellom Fauske og Ole Johnny Stensland hjemkommune Hamarøy. Dark Valley Blues er et album for deg som ikke kan få nok av musikk i landskapet Tom Waits, Luke Elliot og Johnny Cash. Det er ikke bare musikken som er der, men stemmen til Stensland er som musikalsk sandpapir. Han synger i låten Silver Moon om å røyke sigaretter, men her oser alt av klubb, sigarer og whiskey.

Vi snakker om mørk country, med innspill av folk og litt roots. Låter som Shelter er låtskriverhåndverk av ypperste merke, og produksjonen her er det som tidligere kultursjef i Romsdals Budstikke ville beskrevet som «frammifrå!» Og så like etter kommer Poisoned Wounds, som viser at det er også litt gladere musikk her, i hvert fall melodiøst. Variert og bra uttrykk.

Bonus: Usannsynlig stilig albumomslag også. Og jeg er fotograf, så du kan ta mitt ord for det.

 

GRAS – Barfot
Plateomslag til albumet Barfot av GrasDette var et nytt bekjentskap for meg. Ikke Trondheimsolistene, som er med her for de har jeg sett og hørt mange ganger, men selve Gras.

Gjengen, med basis i Trondheim, er perfekt for deg som synes Gåte har gitt ut alt for lite musikk. Det er kanskje ikke like hardtslående som det bandet, men allerede fra første låt Myrulldans er det tydelig at dette er ikke folk som leker pop-rock med folkemusikk.

Frode Fjellheim er med og joiker og blandet med den nydelige koringen med damestemmer er dette et perfekt album utover høstkveldene. Dette er uten tvil høydepunktet blant de platene jeg fikk tilsendt den siste måneden. Videoen oppsummerer godt hva både musikk og tekst går ut på: Natur, eventyr, huldre, alver og norsk folkemusikk. Anbefales på det varmeste!

PS! Flere av de involverte her er ansatt ved Nord universitet, hvor jeg også har en stilling. Men de er på andre fakulteter i andre byer og vi har ikke noe med hverandre å gjøre til daglig. Ei heller kjenner jeg noen av de involverte personlig. Så det så!

 

Lydmor – Nimue
Albumomslag til Nimue av LydmorDanske Jenny Rossander, artistnavn Lydmor, holdt i 2020 en konsert i Oslo, etter å ha fått påvist Covid. Det var kun hun og pianoet. I stedet for å reise hjem på juleferie booket hun seg inn på Ocean Sound Recordings, studioet som ligger i havgapet på Giske utenfor Ålesund, og jobbet fram Nimue.

Albumet er en blanding av akustiske framføringer, med kun Jenny og piano, og elektronika med sequncer-mønstre som danser lett bak hennes nydelige vokal. Til tider bygges alt  opp med et helt kor bak henne, før det går ned igjen til kun henne igjen. Det er en klar utvikling fra forrige album, som var enda mer elektronika.

Seuqencer-teppene høres litt Tangerine Dream og Jean-Michel Jarre ut. Kor- og blåserarrangementene mine sender tankene til Efterklang. Låtlandskapet ligger midt mellom Jenny Hval, Tori Amos og Highasakite. Når jeg tenker meg er kanskje en del av disse sammenligningene litt urettferdige, for Lydmor er rett og slett Lydmor. Ingen skal beskylde albumet for ikke å være variert eller kjedelig. Tekstene er også herlig å lytte til, det er klar tale. Sjekk ut Nimue, du vil garantert finne noe du liker her.

Phew! Det var september. Vi får se hva vi får ut av oktober.

2 thoughts on “September-musikk

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Gå til toppen