I fjor postet jeg en del om fjell- og sykkelturer jeg tok på sommeren her i Salten- og Fauske-området. I år tenkte jeg å vise deg noen vinterturer for å friste deg til å komme hit om vinteren også.
Min første skitur denne sesongen gikk til Sulitjelma, eller Sulis, som vi sier på på det lokale språket. Jeg har ingen unnskyldning for hvorfor jeg ikke har gått på ski tidligere i vinter, men etter at formen har begynt å sitte mer og mer etter høstens sykdommer, og jeg våknet opp til fantastisk vinter/vår-vær denne lørdagen, bestemte jeg meg for å kjøre de 35 km-ene opp til Sulis fra Fauske.
Om Sulis
Sulitjelma (svensk: Sulitelma, pitesamisk: Sulidälbmá/Sulidælbmá) er et tettsted som har fått navnet etter et fjellmassiv på grensen mellom kommunene Fauske og Saltdal i Salten i Nordland og Arjeplog kommune i Norrbottens län, Sverige. Massivet ligger øst for tettstedet. Her var det fra slutten av 1800-tallet og helt fram til 1991 gruvedrift hvor man tok ut malm, og en del andre verdifulle metaller, fra en haug med gruver. Malmdriften kom i gang da samen Mons-Petter fant en klump med noe han trodde var gull, men da han tok det med for å få det verdsatt fikk han vite at det var malmkis.
Etter nedleggelsen har gruvesamfunnet gått fra å være et livlig sted til å være en plass preget av fraflytting. Men en kontingent klamrer seg fast der oppe, og nå har de flunkende ny Coop Prix og en ganske ny barne- og ungdomsskole. I tillegg foregår det en del tilbud for turister i den særdeles vakre naturen. Og de fleste som vokste opp på Fauske har enten foreldre som har hytte der, har arvet hytte etter foreldrene eller de har bygget selv. Mine foreldre har også hytte her oppe.
Sulitjelma er avledet av det opprinnelige samiske navnet på fjellområdet. Samiske stedsnavn er terrengbeskrivende, men ingen vet hva Sulitjelma betyr. Det er opp gjennom tiden foreslått oversettelser som «Solens øye», «Skumringsterskelen», «Gudeporten», «Øyets terskel» og «Høytidsberg».
Eldorado for ski
Sulis er et ski-eldorado på vinteren, og et tilsvarende paradis for jakt, fiske, bærplukking og fjellturer om sommeren og høsten. Jeg vil dog ikke anbefale å dra opp i juli, for da blir du oppspist av klegg og mygg
Skituren jeg gikk i dag gikk fra Skihytta som er et par mil over selve tettstedet. Herfra pleier de å kjøre opp flotte løyper for ulike turer. Løypen jeg gikk følger en skogsvei som går innover fjellet til Ballvannet. Skiløypa går inn til Tjorvi og Tjorvihytta, og det er en rute jeg har gått mange, mange ganger fra jeg var 8-9 år og fram til jeg var rundt 16.
Så ble det noen års pause, men jeg tok også denne turen en gang på midten av 00-tallet. Det som var så artig i dag var at selv om jeg ikke har gått denne turen siden da, så husker jeg den fortsatt i detalj. Hver sving, hver elv, bruen, værstasjonen og hvor selve hytta ligger.
Dersom snøen ikke er alt for høy, kan man underveis se en rekke trafikkskilt, inkludert et skilt for busstopp (men det så jeg ikke denne gangen), og også et kommuneskiltet som skiller Fauske og Saltdal kommune. Nytt fra da jeg var barn er at nå har begge kommunene fått seg kommunevåpen.
Og det jeg legger merke til nå som man ikke la så mye merke til da er den fantastiske naturen. Og på en dag som denne, hvor det var ikke annet enn sol, varmegrader og strålende føre viste fjellet kalt Saulo seg i all sin prakt:
Nordre Saulo (lulesamisk: Nuortta Sávllo, hvilket brukes på svenske kart) markerer grensen mellom Norge og Sverige. Grensen går over topplatået som er det høyeste punktet på grensen mellom Norge og Sverige.
Ca. 350 m nord for toppen ligger en lavere topp på norsk side av grensen med høyde 1 756 moh. I skaret mellom de to toppene, litt øst for sadelpunktet, ligger riksrøys 236Aa (1 670 moh.), som markerer grensen mellom de to landene.
På svensk side omtrent 10 km sør for Nordre Saulo ligger Årjep Sávllo (dvs Søndre Saulo) som også har to topper.
Det er litt under 11 km fra Skihytta og inn til Tjorvihytta, og siden jeg var høvelig tidlig ute i dag var det ikke så veldig mye folk, men jeg traff en del. Men da jeg etter en pause i Tjorvi vendte nesen tilbake mot Skihytta begynte det å strømme på med folk. Det var også et stort antall snøscootere, så naturidyllen ble ofte brutt av lukten av bensin og lyden av rusende motorer.
Alt i alt ble det 21 km på ski, i et fint tempo, i et helt fantastisk vær. Anbefales på det varmeste (og varmt var det!)
