Ti på topp Fauske-konkurransen tar meg til plasser jeg aldri noensinne var de årene jeg vokste opp her. I går var jeg inne i en stor kalksteinsgrotte. Se bilder og video her!
Helt ærlig tror jeg aldri jeg hørte om Okshola de årene jeg bodde her mellom 1978 – 1992. Dette gjelder flere andre plasser som jeg har gått til takket være Ti på topp i de tre årene jeg har vært tilbake her.
Den andre, mer kjente grotten, Svarthammarhola, har jeg vært i et par ganger. Men denne grotten var ny for meg. Noe som egentlig er rart, siden den er kun ti minutters kjøring utenfor Fauske, og den er mye lettere å gå til enn Svarthammarhola (som er en stri tørn).
Etter å ha stemplet Ti på topp-punktet, gikk jeg ned i juvet og tok en nærmere kikk på grotten. På bildet over her ser vi hvordan inngangspartiet ser ut på en relativt varm sommer dag når man står et stykke inn i grotten.
Elven som er på utsiden av hulen forsvinner ned i bakken, og kommer ut igjen inne i hulen, og renner innover i grottesystemet. Det er 14 km med grotteganger, så det er ikke anbefalt å gå innover uten guide. Så jeg snudde her og gikk ut igjen.
Huleinngangen er stor. Det overrasket meg
Vi har ikke vært bortskjemt med sommer her i nord, men dette var en fin sommerkveld, med 19 grader. Nede i juvet var det derimot vinter, sommer og vår på en gang.
Elven kommer ned fra fjellet og renner ned i et hull i bakken. Du finner elven igjen inne i grotten.
Ingenting er mer beroligende enn å høre lyden av en rennende bekk eller elv. Jeg satt her en liten stund før jeg gikk ned igjen.
Huleinngangen sett utenfra. Du kommer ned i juvet her til høyre for snøflekken, etter å ha passert stemplingspunktet.
Neste gang jeg går hit skal jeg ha med meg riktig utstyr, og en guide!
