Da det ble kjent at årets album fra Steven Wilson skulle bestå av kun to låter, én for hver LP-side, ble det liv i leiren blant de som mener at Wilson på sine siste plater har begått dødssynden det er å lage popmusikk. Er the prog wunderkid virkelig tilbake?
ersonlig synes jeg det er en forenkling si «det er bare pop» om det han har gjort de ti siste årene. Spesielt forrige album, The Harmony Codex, hadde flere låter som var langt fra pop, og lå mer i krautrock og ambient landskap. En sjanger som Steven Wilson elsker, i tillegg til prog.
Men jeg skal innrømme det, jeg var spent jeg også på om det ble mer rendyrket prog denne gangen. Det var mange hint på det forrige albumet hvor Wilson var på vei musikalsk, og ja, The Overview er veldig prog. Men kanskje ikke sånn prog som mange av de som har klagd mest ønsker å høre. For dette er ikke The Raven That Refused To Sing-prog. Dette er mer moderne prog. Og om det ikke akkurat er nyskapende, så er det noen overraskelser underveis. Og prog bør virkelig overraske.
Albumets tittel er navnet på det fenomenet mange astronauter opplever første gang de er i verdensrommet og ser Jorden utenfra. Man føler seg liten og betydningsløs og får et helt annet syn på planeten og det vi strever med her nede. Da Wilson hørte om dette fenomenet begynte ideen til albumet å forme seg. Universet, verdensrommet og musikk har alltid gått hånd i hånd, men prog må da være den perfekte sjangeren: Utforsking, eventyr og det ukjente og overraskende.
