Sakral musikk med kirkeorgel har fylt Unity Arena i nesten en time. Stemningen er dempet i lokalet. Det er nesten andektig. Scenen er ikke en tradisjonell scene. Den er en rekke med store hyllelignende trappetrinn. Det eneste som minner om en vanlig scene er en catwalk som går langt inn i publikum.
Avslutningssporet Requiem, fra det nye albumet Testament, blir de siste tonene fra kirkeorgelet, før vi går inn i åpningssporet, Messiah. En skulle tro at et publikum som var ute på konsert en lørdag kveld var klare til å feste, men den norske supersuksessen Highasakite har tydeligvis oppdratt publikummet sitt godt. Ikke bare flokker de til konsertene, de er også åpne for alt hovedpersonen i Highasakite, Ingrid Helene Håvik, serverer dem.
Jeg må innrømme at selv om jeg er stor fan av Highasakite har jeg slitt litt med det siste albumet, og har syntes det har vært ensformig. Med et par unntak er det ikke så mye som har festet seg. Men etter å ha overvært konserten er jeg langt mer positivt innstilt til det. Live kom låtene til sin virkelige rett, og opplevelsen låste opp noe med denne plata for meg.
