90-tallet ringte og vil ha Aurora og Tom Rowlands. Og jeg husker at jeg en gang pleide å danse.
Det er fra første tone klart dette er ikke et sideprosjekt fra Aurora og Tom Rowlands (Chemical Brothers) side. Det er et tydelig samarbeid der begge stemmer får dominere og utfordre. Og ikke minst: Den setter meg tidvis rett tilbake til tiden på 90-tallet hvor man var på raves, eller på dansegulvet på studentkroa eller Ludvig i Molde og gikk totalt amok til Chemical Brothers og Prodigy (ja, en gang i tiden gjorde jeg også ukontrollerte bevegelser på dansegulvene, og jeg takker min skaper for at det ikke var mobilkamera på den tiden…).
Rowlands’ produksjoner er stramme og kontrollerte, bygget på rytme, repetisjon og gradvise skift. AURORA bruker stemmen mer som et instrument, og flere av låtene drives av klang, intensitet og fysisk fremdrift snarere enn klassisk låtstruktur.
Tittelsporet Come Closer fungerer som et manifest. Stemmen ligger tett og insisterende før arrangementet gradvis strammes til. Kontrasten er tydelig på A Boy Like You, der Rowlands tar styringen med kjøligere synther og et mer mekanisk uttrykk. Den er dessverre et av albumets svakere kutt, men har potensiale til å vokse på meg.
2 thoughts on “TOMORA – Come Closer”