Men i all videste verden, har dere blitt så bra igjen, Yes?
Det tok ni år og et vokalistskifte mellom Magnification (2002) og Fly From Here (2011). Etter nok et vokalskifte har Yes gitt ut tre plater, samt en EP, og mellom den ok The Quest og Mirror to the Sky som kommer nå på fredag skulle det bare ta 17 måneder. Og for en forbedring fra forrige album!
Det er tydelig at denne utgaven av Yes endelig har funnet et kreativt fotfeste, og de har blitt trygge på hva de skal være etter at grunnlegger Chris Squire døde i 2015. Dette er andre album med Billy Sherwood som erstatter på bass og det første albumet som kommer ut etter at trommis Alan White døde i 2022. Han var Yes’ faste perkusjonist fra 1972 og Jay Shcellen som var stand-in for White på konserter i mange år er nå fullverdig medlem.
Også denne gangen er albumet kyndig produsert av bandets gitarist, Steve Howe, som var en av de viktigste elementene i bandet fra 1970 og fram til første oppløsning i 1981. Deretter har han vært med igjen siden 1995, og har de siste årene vært bandets leder. Curtis Schwartz er også denne gangen lydingeniør.
The Quest var et stort steg framover fra den absolutt forferdelige Heaven & Earth som kom i 2014, men heller ikke her var Yes i nærheten av gamle høyder. Men nå er vi trygt tilbake i strålende proglandskap igjen. Roger Dean har laget et nydelig cover, Yes-logoen er på plass og hele tre låter er over ni minutter. Tittelkuttet er på rett under 14 minutter.
Les hele anmeldelsen på Musikknyheter.no!
